Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:398 (2006-2007)
Innlevert: 05.01.2007
Sendt: 05.01.2007
Besvart: 12.01.2007 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Russlands president Vladimir Putin undertegnet i fjor en lov som øker den statlige kontrollen med religiøse samfunn i landet. Både protestantiske, ortodokse, jødiske og muslimske religiøse ledere har gått mot loven, og hevder at den truer religionsfriheten og er i strid med menneskerettighetene.
Har Regjeringen reagert, eller vil Regjeringen komme med en norsk reaksjon overfor russiske myndigheter på dette lovforslaget?

Begrunnelse

Avisen Magazinets nettutgave 3. januar 2007 tar opp den nye russiske lovgivningen som etter planen skal tre i kraft fra og med 15. april dette år. Loven, resolusjon 212, innebærer at alle trossamfunn må sende inn rapporter til staten med medlemstall, navn på kirkebesøkende og referat fra prekenene. Religiøse ledere truer med streik og har sagt at de vil nekte å levere inn slike rapporter. Målet med lovgivningen skal være å gi myndighetene økt innsyn i internasjonale organisasjoner med økonomisk støtte utenfor Russland, som kan være kritiske til regimet.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Russland vedtok allerede i 1997 en religionslov som ga ulike religiøse samfunn ulik status i føderasjonen. Dette var en lov som satte ortodoks kristendom, islam, jødedom og buddhisme i en særstilling fremfor andre religioner. Religioner som ikke hadde dokumentert virksomhet de 15 forutgående årene, fikk begrensninger på sin virksomhet.

Mange land - også Norge - tok dette spørsmålet opp. Den russiske begrunnelsen den gang var at man ønsket å begrense et økende antall bevegelser som ble betegnet som sekteriske.

I løpet av de siste 10 årene har den ortodokse kirke ytterligere styrket sin stilling. Norges prinsipielle syn på den russiske religionsloven har stått fast, selv om dens praktisering - etter det jeg kjenner til - ikke har budt på problemer som det har vært grunn til å fremme spesielt. Russlands regjering har ikke innført eller foreslått noen ny religionslov.

Jeg antar derfor at problemstillingen som du her reiser, refererer til ny lov om frivillige organisasjoner som ble innført i fjor høst. Russiske myndigheter ga åpent uttrykk for at et av lovens mål var å begrense antallet organisasjoner, herunder religiøse som ikke ble oppfattet som seriøse, eller direkte samfunnsundergravende.

I forbindelse med utarbeidelse og innføring av loven stilte Norge og andre vestlige land spørsmålstegn ved om loven med sine krav til registrering og rapportering brøt med prinsippene for organisasjonsfrihet, ytringsfrihet og religionsfrihet.

Jeg tok dette opp i mitt møte med frivillige organisasjoner i Russland i februar i fjor og i direkte samtaler med min russiske kollega.

Russland ba om råd fra Europarådet. Europarådet konkluderte med at lovens bokstav ikke stred mot rådets anbefalinger, men at implementeringen ville være avgjørende. Russland foretok også justeringer i teksten i henhold til Europarådets anbefalinger.

Etter at fristen for å søke ny registrering gikk ut i oktober, ble en rekke organisasjoner nektet registrering. Det pekes på en rekke formelle feil i søknadene til disse organisasjonene. De har nå muligheten til å søke på nytt.

Etter mitt syn er det derfor for tidlig å trekke helt klare konklusjoner. Jeg håper at de organisasjonene som ønsker det, blir godkjent så snart de har alle formaliteter på plass, og at den nye loven ikke blir brukt for å legge hindringer i veien for virksomheten til religiøse eller sekulære organisasjoner som ønsker å drive lovlig virksomhet i Russland.

Beskyttelse av ytrings- og religionsfrihet er en helt grunnleggende forpliktelse for enhver stat, og Russlands store etniske og religiøse mangfold gjør dette om mulig enda mer presserende.

Norge har ved flere anledninger tatt opp den nevnte NGO-loven med russiske myndigheter. Både regjeringen og flere norske organisasjoner ga tydelig uttrykk for bekymring mens loven var under utarbeidelse i fjor. Som et resultat av blant annet disse henvendelsene lyttet russiske myndigheter til det internasjonale samfunnet og endret lovutkastet etter innspill fra Europarådet.

Norge har dessuten en løpende dialog med Russland om spørsmål som vedrører menneskerettigheter og utviklingen av det sivile samfunn. Dialogen føres på politisk nivå når jeg møter min russiske kollega og på embetsnivå i formelle menneskerettighetskonsultasjoner. Det er ingen reservasjoner knyttet til denne dialogen fra norsk side. Dersom det skulle vise seg at NGO-lovens krav vil komme i strid med prinsippet om religionsfrihet, som også Russland bekjenner seg til, vil vi - om nødvendig - ta opp den problemstillingen med russiske myndigheter.