Skriftlig spørsmål fra Sverre Myrli (A) til fornyings- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:678 (2006-2007)
Innlevert: 01.03.2007
Sendt: 01.03.2007
Besvart: 08.03.2007 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Sverre Myrli (A)

Spørsmål

Sverre Myrli (A): I Statens Pensjonskasse synes det som om enkemenn ikke får pensjon etter sine kvinnelige ektefeller, mens alle menn sikrer sine etterlatte pensjon.
Vil denne problematikken bli tatt opp til vurdering?

Begrunnelse

I lov om Statens Pensjonskasse § 34 ser det ut som om bare enker får bruttopensjon dersom gjenlevende ektefelle var født før 1. juli 1950 og den avdøde var medlem første gang før 1. juli 2000. Det samme gjelder enker etter mannlig arbeidstaker med medlemskap fra før 1. oktober 1976.
Statsansatte ser på en god pensjon og etterlattepensjon som en viktig del av motivasjonen for å være offentlig ansatt. Det er forholdsvis få kvinner som tjener bedre og lever lenger enn sine menn. De burde kunne sikre etterlatte på best mulig måte. Slik sikring burde ikke være kjønnsavhengig.

Heidi Grande Røys (SV)

Svar

Heidi Grande Røys: Menn har rett til enkemannspensjon dersom ektefellen dør. Denne ubetingede retten ble innført 1. oktober 1976. Før dette tidspunktet hadde enkemannen bare rett til ektefellepensjon dersom han var forsørget av ektefellen. Situasjonen er altså slik i dag at både enker og enkemenn har rett til ektefellepensjon fra Statens Pensjonskasse.
Det er to måter ektefellepensjonen beregnes på, nettoberegnet og bruttoberegnet ektefellepensjon. Hvilke beregningsregler som gjelder, avhenger av når avdøde ble medlem i pensjonsordningen og hvor gammel gjenlevende er.
Regler for nettoberegning av ektefellepensjon ble innført fra 1. januar 2001. Nettoberegnet ektefellepensjon utgjør 9 pst. av pensjonsgrunnlaget til avdøde (pensjonsgrunnlaget er normalt lønnen avdøde hadde på dødstidspunktet). Pensjonen skal ikke samordnes med pensjon fra folketrygden. Reglene for nettoberegnet ektefellepensjon gjelder for:

- Ektefellepensjon etter alle medlemmer som ble medlem i Statens Pensjonskasse etter 30. juni 2000 når dødsfallet inntreffer 1. januar 2001 eller senere.
- Ektefellepensjon til alle etterlatte ektefeller som er født etter 30. juni 1950, når dødsfallet inntreffer 1. januar 2001 eller senere. Unntak fra dette er enker etter menn som ble medlem i Statens Pensjonskasse før 1. oktober 1976. For disse skal ektefellepensjonen beregnes etter bruttoreglene.

De som ikke er omfattet av regler om nettoberegnet etterlattepensjon, får ektefellepensjonen bruttoberegnet. Bruttoberegnet ektefellepensjon utgjør 39,6 pst. av pensjonsgrunnlaget (sluttlønnen) til avdøde. Pensjonen skal samordnes med pensjon fra folketrygden. Dette gjelder:

- Ektefellepensjon etter alle medlemmer som dør før 1. januar 2001.
- Ektefellepensjon etter medlemmer som dør etter 1. januar 2001, dersom den etterlatte ektefellen ble født før 1. juli 1950. Ble avdøde medlem i Statens Pensjonskasse etter 30. juni 2000, skal pensjonen likevel nettoberegnes.
- Ektefellepensjon til enker etter mannlige arbeidstakere som var medlem i Statens Pensjonskasse før 1. oktober 1976, uavhengig av når enken ble født.

Gjenlevende ektefeller etter dem som ble medlemmer i Statens Pensjonskasse etter 1. oktober 1976 har lik rett til ektefellepensjon, enten denne beregnes som bruttopensjon eller nettopensjon.
For gjenlevende ektefeller etter dem som ble medlem før 1. oktober 1976, er det i dag en forskjell mellom enker og enkemenn. Ved lovendringen i 1976 ble det bestemt at de som blir enker etter menn med medlemskap før 1. oktober 1976, fortsatt skulle få en bruttoberegnet enkepensjon som ikke avkortes i forhold til gjenlevendes egen arbeidsinntekt eller alders-/uførepensjon. For enkemenn etter en kvinne som ble medlem før 1. oktober 1976 avkortes derimot den bruttoberegnede enkemannspensjonen i forhold til slik inntekt. Enkemennene fikk ved lovendringen i 1976 styrket sin rett til etterlattepensjon, men ble ikke omfattet av overgangsordningen som gjaldt for kvinnene. Årsaken til dette var at samfunnsforholdene på denne tiden var annerledes enn i dag. De fleste familier hadde en inntekt, med mannen som forsørger. Det var derfor mindre behov for å tilstå disse mennene pensjon enn for de kvinner som kanskje var uten inntekt/pensjon.
EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har siden 2001 behandlet en klage fra en enkemann vedrørende Statens Pensjonskasses regler om enke- og enkemannspensjon og forholdet til EUs direktiv om likestilling (Rdir 86/378). Ved brev av 16. februar 2007 er Norge stevnet for EFTA-domstolen, se vedlegg. ESA mener reglene må være like for enker og enkemenn, og mener at enten må overgangsordningen for enkene oppheves, eller så må enkemennene få rett til en pensjon som ikke blir redusert mot egen arbeidsinntekt eller pensjon. I det siste alternativet krever ESA at retten må gjelde den del av tjenestetiden som er tjent opp etter l. januar 1994. Fra dette tidspunktet gjelder EØS-avtalen. Norge har ikke fått gjennomslag for synet om at regelverket i Statens Pensjonskasse ikke er i strid med likestillingsdirektivet.
Ved brev av 8. mars 2006 har Norge gitt beskjed til ESA om at dersom Norge ikke stevnes, vil reglene i lov om Statens Pensjonskasse bli foreslått endret slik at enkemenn får rett til en uredusert pensjon, men bare for tjenestetid som er tjent opp etter 1. januar 2006. Dersom ESA går til sak mot Norge ved EFTA-domstolen, noe som nå altså er gjort, sies det i brevet av 8. mars 2006 at Norges prinsipale standpunkt vil være at lov om Statens Pensjonskasse ikke endres.
Norge har fått en svarfrist på stevningen fra EFTA-domstolen til 20. mars 2007. Denne søkes nå utsatt til 20. april 2007.

Vedlegg til svar:

EFTA-domstol no E-2/07-2. 19. februar 2007