Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:877 (2006-2007)
Innlevert: 11.04.2007
Sendt: 11.04.2007
Besvart: 18.04.2007 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Før jul i 2006 viste prognosene at det i 2007 ville bli et stort overskudd av svinekjøtt i 2007 og det ble diskutert markedsreguleringstiltak som skulle bidra til å redusere dette. Nå er det enighet om at det antakeligvis vil bli underdekning på svinekjøtt i 2007.
Hvor stort underskudd på svinekjøtt regner statsråden med at det vil bli i 2007, og hvilken tiltro har statsråden til prognosemakerne etter de spådommer som kom i 2006?

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Prognoseutvalget for kjøtt utarbeider korttidsprognoser for produksjon og salg av storfe, svin og sau/lam. Disse prognosene blir bl.a. brukt av Nortura i forbindelse med at organisasjonen har rollen som markedsregulator og i denne forbindelse bl.a. legger fram forslag til Omsetningsrådet vedrørende markedsregulering. I september 2006 la Prognoseutvalget fram to rapporter for markedssituasjonen for svin i 2007. I samsvar med praksis utarbeides det for hvert år én prognose basert på at engrospris blir lik målpris, og i tillegg lages det én prognose hvor man legger til grunn hva som mer realistisk kan forventes som oppnådd markedspris.

Utarbeidingen av to prognoser gjennomføres for å vise hvordan markedssituasjonen kan bli, ved ulik bruk av pris som virkemiddel i arbeidet med å oppnå markedsbalanse. Jeg vil derfor påpeke at førstnevnte prognose som viste størst overskudd av svinekjøtt i 2007, utarbeides for å illustrere behovet for produksjonstilpasning dersom pris ikke brukes som et virkemiddel. Denne prognosen vil ha en "pedagogisk effekt", slik at primærprodusenter og markedsaktører skal se behovet for å gjennomføre tiltak for å bedre markedssituasjonen.

Videre er det viktig å understreke at prognosene viser estimert markedssituasjon før reguleringstiltak iverksettes. Målet med prognosene er å gi grunnlag for å iverksette tiltak som skal bidra til bedret markedsbalanse. Det blir derfor ikke korrekt å sammenlikne prognosert overskuddskvantum av svinekjøtt med hva som blir markedssituasjonen etter at reguleringstiltak er gjennomført. Her vil jeg vise til at det både etter at prognosene ble utarbeidet i september 2006 og nå fram til påske i år har vært gjennomført ulike reguleringstiltak. Jeg vil i denne sammenheng nevne at reguleringstiltak som består av tilskudd til slakting av lettere gris, ikke har blitt videreført etter påske. I tillegg har prisnivået i hoveddelen av denne perioden vært fastsatt lavere enn målpris. Dette er tiltak som har bidratt til bedret markedsbalanse.

Gjennomsnittlig forbruksvekst av svinekjøtt har vært om lag 3 pst. pr. år i de senere årene. Målt pr. uke 12 i år har salgsøkningen hittil i 2007 vært på hele 6 pst. Denne endringen på etterspørselssiden er et forhold som har bidratt til en vesentlig bedre markedssituasjon enn prognosert. Slike store endringer i forbruksmønsteret er oftest vanskelige å forutse.

Jeg vil også understreke at markedsbalansen vil måtte variere gjennom året. Mange markedsaktører har f.eks. nå startet oppbyggingen av sine forretningsmessige lagre av varer til kommende grillsesong. På grunn av den ekstra etterspørselen etter gris dette gir, gjennomføres det nå en planlagt suppleringsimport av svinekjøtt. Import av WTO-kvoten inngår i prognosene for 2007.

Den siste informasjon jeg har mottatt fra markedsregulator, viser at det fortsatt vil bli et overskudd av svinekjøtt for året som helhet, og at dette samlet kan utgjøre opp mot 3 000 tonn. Dette basert på at det ikke blir ytterligere store uforutsette økninger i forbruket av svinekjøtt.

Når det gjelder markedsregulators forsyningsansvar, vil jeg understreke at dette gjelder for frossen vare. Man kan derfor ikke vurdere markedsbalansen kun ut fra den løpende tilgangen på fersk vare i markedet. Muligheten for å få omsatt større deler av lagrene med frossen reguleringsvare innenlands, vil være i perioder med noe knapphet på ferskt kjøtt.

Jeg vil også vise til at skulle det oppstå et mer langvarig underskudd av norskprodusert svinekjøtt, slik at markedspris i to påfølgende uker noteres over øvre prisgrense i jordbruksavtalen, vil det kunne åpnes for administrative tollnedsettelser.

Avslutningsvis vil jeg også vektlegge den informasjon jeg har mottatt fra markedsregulator, om at det nå arbeides med forbedringstiltak både ved planleggingen av markedsaktiviteter og i registreringsarbeidet ute hos svineprodusentene. Dette vil kunne bidra til forbedringer av prognosearbeidet. Det viktigste framover vil likevel være at vi sikrer en rimelig stabil markedsbalanse som grunnlag for forutsigbare rammevilkår for både svineprodusentene og for industrien.