Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:150 (2007-2008)
Innlevert: 01.11.2007
Sendt: 02.11.2007
Besvart: 09.11.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): NPE har hittil avslått alle søknader om erstatning etter vaksineforsøket mot smittsom hjernehinnebetennelse. NPE krever at pasienter kan bevise gjennom legejournaler at de ble syke inntil 8 uker etter vaksinen. Inkubasjonstiden for ettersykdommen ME er usikker, pasientjouraler er makulert etter 10 år.
Vil statsråden ta initiativ til at NPE behandler sakene på nytt, utfra disse forholdene?

Begrunnelse

På den store ME-konferansen som nylig ble holdt i Oslo, påpekte flere medisinske eksperter at inkubasjonstiden for ME kan være mer enn 8 uker. Sykdommen kan også vise seg med få og små synptomer i starten, for så å utvikle seg til alvorlig sykdom etter hvert, noe svært mange ME-pasienter har opplevd. Ikke alle oppsøkte lege etter vaksineforsøket, selv om de ble rammet av sykdom i større eller mindre grad. Dette skyldtes ikke minst at de ikke hadde fått informasjon om ev.t skadevirkninger som kunne komme, eller at de burde oppsøke lege ved ettervirkninger av vaksinen. Når det så viser seg at mange faktisk oppsøkte lege, men at journaler er slettet, har de jo ingen muligheter til å dokumentere oppståtte ettervirkninger/sykdom gjennom legejournal. Mange vaksinemottakere er rammet av alvorlig ME etter vaksineforsøket. De bør få mulighet til å søke erstatning ut fra mer akseptable kriterier enn de som i dag foreligger. Jeg ber statsråden medvirke til dette.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Jeg vil innledningsvis si at jeg er svært opptatt av at pasienter med ME (Myalgisk Encefalopati) skal få et bedre helsetilbud. Det er bakgrunnen for at jeg har satt i verk flere tiltak for å sikre bedre informasjon om sykdommen og økt fagkompetanse. Sykdommen er vanskelig å diagnostisere og behandle, og det er ennå uklart hva som forårsaker denne invalidiserende sykdomstilstanden. De medisinskfaglige utfordringene er mange.

Når det gjelder de erstatningsmessige sider av saken, må jeg først få påpeke at Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) i henhold til gjeldende rett er et selvstendig og uavhengig organ under Helse- og omsorgsdepartementet, og at departementet ikke har anledning til å gripe inn og påvirke NPEs behandling av enkeltsaker. Avgjørelser som NPE har truffet kan påklages til Pasientskadenemnda.

NPE har opplyst at de har stort fokus på disse sakene. Det er videre opplyst at NPE har mottatt 273 krav om erstatning fra personer som mener at de kan ha blitt påført ME etter å ha fått vaksine mot hjernehinnebetennelse (Meningokokk-B) i perioden 1988-94. Av disse kravene er 124 avslått, 41 er henlagt (bl.a. fordi vedkommende ikke var en del av vaksineforsøket), mens 108 saker fortsatt er under utredning. Det er også opplyst at NPE har gjort et bredt søk for å samle tilgjengelig informasjon for å sette seg grundig inn i sakskomplekset. NPE har blant annet hatt kontakt med ME-foreningen, Folkehelseinstituttet og leder av foreldregruppen. Det har videre vært møter mellom NPE og spesialister på vaksineproblematikk, nevrologi og infeksjonssykdommer, for å få informasjon om vaksineskader og mulige årsakssammenhenger.

Når det gjelder vurderingen av erstatningsvilkårene og spørsmålet om årsakssammenheng, viser informasjonen fra NPE at tidsintervallet mellom vaksinetidspunktet og symptomstart står sentralt.

Jeg registrerer at NPE har varslet at de saker som er avslått på bakgrunn av tidsintervallet, vil bli tatt opp til ny vurdering dersom ny vitenskapelig innsikt skulle vise at symptomer på sykdom kan vise seg lenger tid etter vaksinasjonen enn det som er vanlig ved vaksineskader ellers. Det kan i denne sammenhengen vises til at spørsmålet om vaksinen kan ha medført skade også er brakt inn for WHO. WHO har et ekspertpanel på vaksineskader, og dette panelet vil i desember vurdere om den aktuelle vaksinen kan medføre skade, blant annet i form av ME.

Det er utvilsomt at pasientjournalen er et sentralt dokument for NPEs behandling av erstatningskrav. NPE har opplyst at de i sin gjennomgang av dokumentasjonen i den enkelte sak har sett etter symptomer som kan være forenlig med for eksempel ME. Det er videre opplyst at det i vurderingen er tatt høyde for at den berørte ikke nødvendigvis oppsøkte lege innen åtte uker etter vaksinen. I gjennomgangen av pasientjournalmaterialet har NPE ikke alene sett på journalnedtegnelser fra de første åtte uker etter vaksinasjonen, men man skal også ha sett etter senere journalnedtegnelser som kan vise at pasienten følte seg syk i tiden etter vaksinen. Det skal for øvrig nevnes at ME-foreningen, NPE og Folkehelseinstituttet har inngått et samarbeid for å belyse om det kan være en sammenheng mellom utvikling av ME og vaksineforsøk, herunder gjennomføre en studie der en skal se på forekomsten av ME i befolkningen, sammenlignet med dem som deltok i vaksineforsøket.

Stortingsrepresentant Dåvøy har også tatt opp spørsmålet rundt makulering av pasientjournaler. Bekymringen er at bevismessig viktig dokumentasjon kan ha gått tapt. Opplysningene jeg har fått fra NPE, viser at NPE i det store flertall av sakene har klart å få tak i journaldokumentasjon fra aktuelle periode. I tillegg vil opplysninger om pasientens historikk inntatt i journalnedtegnelser av senere dato kunne kaste lys over pasientens tidligere helsetilstand. I de tilfellene det ikke har vært mulig å fremskaffe tidsnære journalnedtegnelser om pasienten, har det slik jeg har fått informasjon om fra NPEs side blitt ytterligere vektlagt at den medisinskfaglige gjennomgangen av saken skal være faglig solid og grundig.