Begrunnelse

Tunisia har en av de mest dynamiske økonomiene på det afrikanske kontinentet. Regjeringen i Tunis fjerner gradvis handelsbarrierene mot EU og Norge, man øker privatiseringen for å få ned offentlige utgifter, man søker aktivt etter utenlandsk investeringskapital og det jobbes iherdig med å redusere handelsunderskuddet. President Zine El Abidine Ben Ali er meget populær blant befolkningen og sammenlignet med nabolandet Libya, oppnår Tunisia en bedre score på Freedomhouse sin demokratiindeks.
Landet opplever en formidabel, årlig økonomisk vekst på rundt seks prosent. Mye av denne veksten kommer fra turistindustrien. I løpet av 2005 dro 18 711 norske turister til Tunisia. Tunisias tidligere Charge d' Affaires i Norge, Nehrou El Arbi, mener det er potensial for å få dobbelt så mange nordmenn til å reise til landet.
På likestillingsområdet er Tunisia et foregangsland blant de muslimske landene. Landet har hatt slørforbud i offentlige stillinger i om lag 40 år. Kort tid etter frigjøringen i 1956 ble polygami avskaffet, det ble vedtatt et forbud mot tvangsekteskap, retten til øyeblikkelig skilsmisse ble fastslått og man fikk mulighet til å etablere særeie.
Tunisia er aktivt engasjert i rollen som medspiller i utviklingen av MENA-regionen (Midtøsten og Nord--Afrika). Samtidig er landets politiske orientering global og med sterke bånd til EU, USA og Vesten for øvrig.
Middelhavsdialogen i NATO ble lansert for å bidra til regional sikkerhet og stabilitet og for å oppnå bedre gjensidig forståelse mellom alliansepartnerne og dens støttespillere i middelhavsregionen. Tunisia var ett av landene som NATOs utenriksministre i 1995 inviterte til dialog med alliansen. Landet spiller i så måte en viktig rolle som kontaktpunkt mellom MENA-regionen og norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk generelt, og NATO spesielt.