Ketil Solvik-Olsen (FrP): Fagbevegelsens 13. juni-protest mot Regjeringens industrikraftbløff har blitt en fast markering foran Stortinget. I fjor sa daværende energiminister Enoksen at forhandlingene om en industrikraftavtale er i sluttfasen, og at Regjeringen var villig til å sette hardt mot hardt. Som kjent har Regjeringen ennå ikke innfridd så klare løfte om et industrikraftregime.
På hvilken måte ble hardt satt mot hardt i denne saken?
Begrunnelse
Under fjorårets markering sa Leif Sande, leder i Industri Energi, blant annet:
"Vi krever handling og slutt på alt tåkeprat. Tusenvis av arbeidsplasser og flere lokalsamfunn er i fare dersom ikke noe blir gjort."
"Industrien trenger konkurransedyktige kraftkontrakter framover. Vi krever ikke subsidier, men Statkraft bør heller ikke opptre som en børsspekulant. En viss del av porteføljen til Statkraft må gå til å gi kraft til industrien. Framtiden til titusener av industriarbeidsplasser avhenger av tilgangen til langsiktig kraft til forutsigbare priser."
"Det er fordi vi har en kraftkrevende industri, at Norge har kommet langt i solcelleproduksjon. Og aluminium er jo et kjempemiljøvennlig lettmetall. Hadde vi skiftet ut alle bilkarosserier av stål med aluminium, hadde vi spart mer enn nok CO2 til å veie opp for selve produksjonen."
Kilde: http://www.industrienergi.no/default.asp?id=706)
Daværende energiminister Odd Roger Enoksen sa i sin tale foran Stortinget at "Vi har aldri vært nærmere en industrikraftavtale som kan godtas av EU enn i dag.
Forhandlingene nærmer seg sluttfasen."
"Jeg er innstilt på å sette hardt mot hardt.Dersom vi ikke får til en løsning, er vi forberedt på å legge saken fram for domstolen".
(kilde: http://www.industrienergi.no/default.asp?id=707)