Skriftlig spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:386 (2008-2009)
Innlevert: 04.12.2008
Sendt: 05.12.2008
Besvart: 11.12.2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): I mange år har forurensningen av Vatnvatnet fått vedvare som følge av avfallsdeponiet på Vikan i Bodø. Måke- og luktplager har medført at drikkevann er ødelagt, og Vatnvatnet som fiskevann er også langt på vei ødelagt med skader som det vil ta mange år å rette opp. Avbøtende tiltak er kun iverksatt etter at media har omtalt skadene.
Hva vil statsråden gjøre for å få kontroll- og tilsynsmyndigheter til å fungere, og hva kommer det av at forurensningen over mange år har fått utvikle seg uten offentlige inngrep?

Begrunnelse

Salten Forvaltning, som er et interkommunalt selskap, eier og driver avfallsdeponiet på Vikan i Bodø Kommune. Vatnvatnet er til sammenligning 25 % større enn Maridalsvannet. Vatnvatnet ligger ca. 1,5 km fra avfallsdeponiet og ca. 200 meter fra grensen til den nye nasjonalparken, Sjunkhatten. Siden mottaket ble etablert i Vikan er nærområdet blitt mer og mer forurenset. I særlig grad er området Vatnvatnet blitt berørt et område som er ansett som ett av Bodøs mest populært utfartsområde. Forurensnings-, lukt- og måkeplagene er blitt betydelig og for Vatnvatnet med ødeleggende følger. På 16 år er vannet gått fra å ha en akseptabel vannstandard til et ferskvann som ikke holder drikkevannsstandard. Mange spør seg hvordan og hvorfor et offentlig eid anlegg kan tillate seg og får anledning til å ha en drift som i denne grad skader nærmiljøet, og særlig at bl.a Fylkesmannen som kontrollmyndighet over mange år har kjent til problemene, uten tilsynelatende å ha foretatt seg noe som kunne ha redusert skadeomfanget. Derfor er det relevant å vite om hva og hvilke organer som kan ha sviktet sine oppgaver og hva statsråden kan foreta seg for å rette opp skadene. Befolkningen undrer seg over hvor lenge statsråden aksepterer å registrere at forurensningen fortsetter, og når en vil iverksette tiltak for å rette opp skadene.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Deponering av nedbrytbart avfall kan medføre store miljøproblemer, blant annet utslipp av metangass i tillegg til miljøgifter og næringssalter gjennom sigevannet. Nedbrytbart avfall kan også føre til luktproblemer og fare for forsøpling og spredning av smitte via måker og skadedyr. I utslippstillatelser til avfallsdeponiene stilles det derfor krav som skal begrense forurensningen, blant annet krav om at det skal treffes tiltak for å begrense ulemper og farer som følge av flygeavfall, fugler og skadedyr.
Fylkesmannen i Nordland er forurensningsmyndighet for Vikan deponi, og har ansvaret for å følge opp saken. Det er vanlig praksis at det ikke stilles eksplisitte krav til tiltak, men overlates til deponieier å finne de tiltakene som er best egnet på stedet. Fylkesmannen ble kontaktet om problemene ved Vatnvatnet våren 2008. Før dette hadde klager fra hytteeiere og beboere ved Vatnvatnet vært rettet mot kommunen, som eier deponiet. Det interkommunale eierselskapet har i sommer og høst satt i verk en rekke tiltak for å bedre utsorteringen av matavfall i husholdningene og hindre måkene i å få tilgang til deponiet.
Norge har implementert EUs deponidirektiv. Alle deponier i Norge skal være i tråd med kravene i direktivet innen 16. juli 2009. I den forbindelse vil Fylkesmannen i Nordland foreta en grundig vurdering av alle sider av driften ved Vikan deponi. Tillatelsen vil også være gjenstand for høring, slik at berørte naboer og andre kan komme med innspill og bidra til et bredest mulig beslutningsgrunnlag for den endelige avgjørelsen.
Jeg viser også til at Regjeringen 26. juni i år vedtok et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra 1. juli 2009. Sammen med det eksisterende forbudet mot deponering av våtorganisk avfall vil dette føre til at det går mindre avfall til deponi som kan være attraktivt for fugler. Forbudet medfører at store mengder avfall på behandles på andre måter. Det vil imidlertid kunne ta tid å bygge ut den nødvendige behandlingskapasiteten i noen områder av landet. For å sikre gode, langsiktige løsninger åpnes det derfor for at Fylkesmannen i særlige tilfeller kan gi midlertidige dispensasjoner fra forbudet. Statens forurensningstilsyn vil om kort tid ferdigstille retningslinjer for søknader om midlertidig dispensasjon. Retningslinjene skal sikre enhetlig og streng praksis i hele landet. Fylkesmannen i Nordland legger opp til å behandle en søknad om dispensasjon fra deponiforbudet parallelt med revisjonen av utslippstillatelsen.
På bakgrunn av at den nært forestående revisjonen av tillatelsen og det interkommunale eierselskapets tiltak mot måkeplager som ble igangsatt i sommer og høst, har Fylkesmannen i Nordland vurdert det som lite hensiktsmessig å gi deponiet ytterligere pålegg. Saksbehandlingen og høringen i forbindelse med revisjonsarbeidet vil avgjøre om det er grunnlag for videre drift ved deponiet, og hvilke vilkår som eventuelt må stilles for at driften skal være forsvarlig.
Jeg vil likevel via Statens forurensningstilsyn be Fylkesmannen i Nordland om å gjøre en vurdering av mulige tiltak på deponiet i nær fremtid for å redusere fugleplagen.