Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:700 (2008-2009)
Innlevert: 12.02.2009
Sendt: 13.02.2009
Besvart: 19.02.2009 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Hva vil statsråden formelt gjøre for å sikre at en elev på 6.trinn ved Stabekk skole får tilpasset undervisning på sitt faglige nivå (videregående nivå) i matematikk og hvem mener statsråden skal ha det finansielle og utøvende ansvaret for at undervisningen faktisk blir gitt?

Begrunnelse

Viser til mitt spørsmål nr. 446 datert 15.12. 2008 med svar og tilleggssvar, samt oppslag med statsråden i Budstikka 22. januar og VG 7. februar då.
Eleven det gjelder søkte i 5.klasse om å få ta eksamen i matematikk på 10. trinn. Søknaden ble avslått med begrunnelsen at det ikke er åpnet mulighet i forskriften for at elever på lavere trinn kan avlegge eksamen på det 10. årstrinn. Dette ble påklaget og det ble søkt om dispensasjon. Direktoratet opprettholdt sitt vedtak og sier at det ikke er mulig å avlegge eksamen og at det ikke finnes noen regler det kan gis dispensasjon fra. Dette vedtaket er så brakt inn for Kunnskapsdepartementet, som etter påtrykk fra undertegnede fattet en avgjørelse hvor de opprettholdt vedtaket fra Utdanningsdirektoratet.
For det første er det meget oppsiktsvekkende at det offentlige bruker rundt ett år på saksbehandlingen av en slik sak, uten at de involverte i det minste får en beklagelse i forhold til en slik forvaltningspraksis. Begrepet "tidlig innsats" som det er tverrpolitisk enighet om, mister i slike tilfeller sin mening.
For det andre går statsråden ut i media og hevder at eleven får avlegge eksamen, samtidig som departementet opprettholder direktoratets avgjørelse og dermed stadfester at det ikke er anledning til å avlegge eksamen.
Videre sier statsråden til Budstikka at eleven må få tilpasset opplæring på videregående nivå og at Bærum kommune må dekke merutgifter i forbindelse med samarbeid med videregående skole. I avslagsbrevet fra departementet 14.januar står det imidlertid at kommunens plikt til tilpasset undervisning er begrenset til grunnskolepensum og at det ikke kan pålegges kommunen å samarbeide med videregående skole. Det fremstår for undertegnede som en type dobbelt kommunikasjon når Statsråden i media gir inntrykk av at "han ordner opp", mens kommunikasjonen fra departementet til kommunen i realiteten stadfester det motsatte.
Kommunen forholder seg naturligvis til det skriftlige svaret fra departementet, som ikke gir anledning til å avlegge eksamen. De ser det heller ikke som sin plikt eller oppgave å skaffe undervisningskrefter på videregående nivå eller å finansiere et samarbeid med en videregående skole, men vil fortsette å gi eleven undervisning innenfor grunnskolens kompetansemål, men åpner opp for at 11-åringen kan drive selvstudium på videregående nivå. Stabekk skole sier i brev til foreldrene 2.februar at de vil forholde seg til rammene av grunnskolens kompetansemål inntil de får endrede føringer for tilpasset opplæring fra Kunnskapsdepartementet.
Opplæringslovens krav om å tilpasse undervisningen etter evnene og forutsetningene til den enkelte blir da begrenset av grunnskolens kompetansekrav. Ressursene som kan settes inn begrenses også i forhold til skillet mellom to ulike forvaltningsnivå.
Resultatet er en elev som ikke vil kunne få særlig gode muligheter til å utvikle seg faglig før han om halvannet år kommer i 8.klasse og får mulighet til å få undervisning ved en videregående skole.
Denne eleven har vært heldig faglig sett fordi han har hatt en far med gode matematikk kunnskaper og med pedagogisk utdanning, slik at han har kunnet utvikle seg faglig fra femte klasse frem til nå gjennom hjemmeundervisning. En faglig sterk elev med mindre ressurssterke foresatte ville nok hatt en langt dårligere progresjon. Det er kanskje med rette at barneombudet i juli i fjor hevdet at norsk skole ødelegger de smarteste barna!

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Spørsmålet er en oppfølging av spørsmål nr 446 og er knyttet til en konkret sak om en elev på 6. trinn på som er flink i matematikk, og som har ønsket å ta eksamen i matematikk for 10. trinn.

Kunnskapsdepartementet har fattet vedtak i saken som sier at loven ikke åpner for at det kan gis dispensasjon til å ta eksamen på et tidligere tidspunkt. Samtidig gis det i vedtaket veiledning om at eksamen kan tas dersom kommunen fatter vedtak om fritak for opplæringsplikt i faget matematikk i årene frem til eksamenstidspunkt. Forutsetning for slikt vedtak er at hensynet til barnet tilsier en slik løsning - og at det foreligger en sakkyndig vurdering og skriftlig samtykke fra foreldrene.

Det stilles nå spørsmål om hva jeg formelt vil gjøre for å sikre den konkrete eleven tilpasset undervisning på sitt faglige nivå. Det er kommunen som har det formelle ansvaret for å gi en elev på 6. trinn den undervisning han har krav på etter opplæringsloven. Dersom det blir fattet et slikt vedtak som nevnt over slik at eleven blir fritatt for opplæringsplikt og tar avsluttende eksamen i matematikk, avsluttes kommunens ansvar for undervisningen i dette faget. Ytterligere undervisning må i så fall ordnes gjennom dialog og frivillig løsning mellom fylkeskommune, kommune og elev/foreldre. Dette er imidlertid et vedtak som kan gjøres om slik at kommunen igjen får undervisningsplikt.

Dersom det ikke er ønskelig med fritak fra opplæringsplikt og avsluttende eksamen dermed ikke blir tatt, har kommunen ansvar for undervisning for eleven. Ansvaret for tilpasset opplæring er kommunens og gjelder også for flinke elever. Kommunen har imidlertid kun ansvar for undervisning på grunnskolenivå. Plikten til tilpasset undervisning gir ikke kommunen ansvar for å undervise i pensum fra videregående. Det er imidlertid rimelig at kommunen samarbeider med fylkeskommunen for å finne praktiske og økonomiske løsninger for undervisning på videregående nivå, noe jeg også har oppfordret til.

For elever på ungdomsskolen er det fra i høst kommet nye forskrifter med retningslinjer som legger til rette for et slikt samarbeid. Elevene vil i ett eller flere aktuelle fag kunne få undervisning på videregående skole og samtidig fritas for undervisningen i dette faget på ungdomsskolen. Eksamen for 10. trinn skal imidlertid likevel tas på ordinært tidspunkt.

I begrunnelsen for spørsmålet er det bemerket at saksbehandlingstiden i denne saken har vært lang. Til det skal bemerkes at det har tatt ca 6 måneder fra klagen ble mottatt hos Kunnskapsdepartementet til vedtak i saken ble fattet. (Klagen ble sendt ca 1 måned tidligere til Utdanningsdirektoratet som videresendte den til Kunnskapsdepartementet.) Årsaken er stor saksmengde i departementet og en komplisert sak. Foreløpig svar skulle vært gitt i løpet av en måned etter at klagen kom inn (jfr forvaltningsloven §11). Dette har ved en feil ikke skjedd.