Skriftlig spørsmål fra Olav Gunnar Ballo (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1082 (2008-2009)
Innlevert: 28.04.2009
Sendt: 28.04.2009
Rette vedkommende: Fornyings- og administrasjonsministeren
Besvart: 06.05.2009 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Olav Gunnar Ballo (SV)

Spørsmål

Olav Gunnar Ballo (SV): En person med full uførepensjon vil etter en viss tid kunne ha begrensede arbeidsinntekter uten at dette medfører innkorting i pensjonen fra folketrygden. For noen kan dette medvirke til å holde kontakt med arbeidslivet, og i beste fall bidra til full rehabilitering over lang sikt. Men en arbeidstaker som mottar tilleggspensjon fra Statens pensjonskasse får innkorting av sin tilleggspensjon krone for krone for eventuelle inntekter ved uførepensjon.
Hvordan ser statsråden på denne forskjellsbehandlingen?

Begrunnelse

Så vidt undertegnede har bragt i erfaring, skyldes forskjellsbehandlingen at mens folketrygdens pensjon vedtas av Stortinget, reguleres tilleggspensjonen i Statens pensjonskasse gjennom avtaler mellom partene i arbeidslivet. Dermed gjelder andre regler for denne pensjonen, blant annet at tilleggspensjonen ved uførepensjon innkortes krone for krone ved eventuell inntekt. Denne forskjellsbehandlingen betinget av ulike prinsipper for pensjonsrettigheter, kan gi utilsiktede utslag med hensyn på å oppnå rehabilitering tilbake til arbeidslivet for ulike grupper av uførepensjonister.

Heidi Grande Røys (SV)

Svar

Heidi Grande Røys: Reglene rundt uførepensjon fra folketrygden er å finne i lov om folketrygd, kapittel 12.

I folketrygden finnes det to ytelser: Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon.

Fem vilkår må være oppfylt for å ha rett til en uføreytelse:

- Hovedreglen er at man må ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene fram til man ble ufør.

- Man må være mellom 18 og 67 år.

- Inntektsevnen må være nedsatt på grunn av langvarig sykdom, skade eller lyte.

Det er også et krav at sykdommen, skaden eller lytet er hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen.

- Man må ha gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og attføring for å bedre inntektsevnen.

- Inntektsevnen må være nedsatt med minst 50 prosent.

Tidsbegrenset uførestønad kan gis for en periode fra ett til fire år, hvis man på søknadstidspunktet fyller vilkårene for en uføreytelse og framtidig inntektsevne er usikker.

Det første året man mottar hel (100 prosent) uføreytelse, vil som hovedregel uføregraden bli redusert i takt med eventuell arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt). Når det har gått mer enn ett år siden ytelsen ble innvilget eller uføregraden forhøyet, kan man ha en arbeidsinntekt på inntil ett grunnbeløp (kalt friinntekt) før uføregraden blir redusert (ett grunnbeløp - G - er pr 1.5.2008 kr 70 256).

Dersom man har en restarbeidsevne og gradert uføreytelse, er det på forhånd fastsatt hvor stor framtidig arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) man kan ha. Når det har gått mer enn ett år siden vedtaket om ytelse, kan man i tillegg til den arbeidsinntekten som alt er fastsatt, også i slike tilfelle ha en arbeidsinntekt på inntil ett grunnbeløp før uføregraden blir redusert. Uføreytelsen og pensjonsgivende inntekt kan til sammen ikke overstige fastsatt inntektsnivå før uførhet. Denne inntektsgrensen blir oppjustert årlig i tråd med G-reguleringen.

Hovedregelen om ett års ventetid for rett til friinntekt gjelder ikke for personer med politiske og andre tillitsverv i frivillige organisasjoner eller med omsorgslønn fra kommunen.

Statens Pensjonskasse (SPK) har kun en form for uføreytelse - vanlig uførepensjon. Denne kan være både tidsbegrenset og fast. Retten til ytelse følger av lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse (pensjonsloven), § 27. Her heter det at et medlem kan innvilges uførepensjon når vedkommende fratrer sin stilling på grunn av sykdom eller skade og derfor av pensjonskassens styre antas udyktig til å utføre sine tjenesteplikter. Det samme gjelder for et medlem som fratrer sin stilling på grunn av alderssvekkelse etter fylte 64 år og som har hatt sammenhengende tjeneste i minst 5 år umiddelbart før fratreden.

Reglene for reduksjon av uførepensjon fra SPK ved inntekt følger dels av pensjonslovens bestemmelser og dels av retningslinjer gitt av Styret i Pensjonskassen med hjemmel i loven. Uførepensjonen fra Statens Pensjonskasse kan ikke reguleres gjennom avtaler mellom partene i arbeidslivet, pensjonsloven gir ingen mulighet for slike løsninger.

Ethvert tilsettingsforhold kan ha betydning for uførepensjonen. Hvilke regler som gjelder for inntekt i tillegg til uførepensjon er avhengig av om man mottar hel eller delvis pensjon, og om inntekten er fast eller tilfeldig. Ved hel uførepensjon vil inntekt fra et ordinært tilsettingsforhold føre til en korrigering av uføregraden og dermed også størrelsen på uførepensjonen. Dette gjelder uansett om arbeidsforholdet er av kortere eller lengre varighet, eller om inntekten er stor eller liten. Arbeidstakere med en restarbeidsevne og gradert uførepensjon kan være yrkesaktive. Yrkesaktiviteten må i så fall ligge innenfor den opprinnelig antatte restarbeidsevnen. I slike tilfeller er det normalt uten betydning for uføregraden om inntekten øker som følge av for eksempel endring i stillingens lønnsnivå, eller overgang til ny delvis stilling med høyere lønn.

Dersom en uførepensjon skal reduseres for inntekt gjøres dette på forskjellig måte, avhengig av om det gjelder arbeid i stilling med medlemsrett i Pensjonskassen eller arbeid i privat virksomhet. Reduksjonen av uførepensjonen vil ikke være en krone for krone reduksjon, men en endring av uføregraden. Dette medfører normalt at bruttopensjonen reduseres med et beløp som er lavere enn inntekten.

En uførepensjonist kan i enkelte tilfeller ha en viss arbeidsinntekt uten at pensjonen påvirkes. Slik friinntekt er kun knyttet til tilfeldig arbeid, som ikke gir rett til medlemskap i Statens Pensjonskasse eller kommunale pensjonsordninger. Friinntekten kan også komme fra tilfeldig arbeid i privat virksomhet. Friinntekten i Statens Pensjonskasse er begrenset oppad til et beløp som tilsvarer folketrygdens grunnbeløp – G. Ved delvis uførepensjon med uføregrad under 50 prosent skal friinntektsgrensen graderes i samsvar med den uføregraden som til enhver tid gjelder. Denne inntekten kommer i tillegg til inntekten man har som følge av restarbeidsevnen. Dette innebærer at vedkommende får beholde noe av inntekten.

En uførepensjonist har ikke rett til friinntekt dersom:

- Det ytes rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden.

- Man har kombinert uførepensjon og vartpenger eller ventelønn.

Ordningen med friinntekt i tillegg til hel eller delvis uførepensjon kan tidligst benyttes ett år etter startdato eller endringsdato for uførepensjonen. Denne begrensningen gjelder ikke for godtgjørelse for politiske verv eller tillitsverv i frivillige organisasjoner. Friinntekt kan tjenes opp uavhengig av tidsrom innen samme år.

Statens Pensjonskasse som tjenestepensjonsordning vil ikke ha samme grunnleggende sosialpolitiske karakter som folketrygden. En tjenestepensjon kommer i tillegg til uførepensjon fra folketrygden, og kan også utbetales selv om det ikke tilstås ytelse fra folketrygden. Dette medfører at regelverk på området inntekt og uførepensjon er motivert ut fra ulike hensyn. Den forskjellen i praksis som gjelder er ikke så stor at den vil være avgjørende i arbeidet med å bringe uførepensjonsmottakere tilbake til arbeidslivet.

Tjenestepensjonsordningene må ha en viss mulighet til å fastsette bestemmelser for egen ordning vedrørende forholdet mellom uførepensjon, arbeid og inntekt. Slike regler vil bl.a. kunne ha betydning for kostnadene ved pensjonsordningen.

Ved gjennomgang av tjenestepensjonsordningene i forbindelse med pensjonsreformen vil det være naturlig å se på muligheten for å kombinere uførepensjon og arbeidsinntekt. Det er viktig å sikre at pensjonsregelverket ikke lager unødvendige hindringer for tilbakeføring av uføremottakere til arbeidslivet.