Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1087 (2008-2009)
Innlevert: 28.04.2009
Sendt: 29.04.2009
Besvart: 13.05.2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): På bakgrunn av en forskrift NVE har sendt rundt til nettselskapene, er disse tvunget til å endre sine rutiner bort fra differensiering over til et likt bunnfradrag for tilknytning til strømnettet. Eksempler viser at det kan se ut til at det særlig straffer nyetableringer og distriktene.
Er dette en ønsket utvikling fra statsråden?

Begrunnelse

Endringen vil gjelde hele landet, med regionale forskjeller ut i fra de satsene nettselskapene setter. På Sørlandet er det Agder Energi Nett som har ansvaret for strømnettet. AE Nett har i dag en praksis der selskapet dekker et såkalt bunnfradrag før det kreves anleggsbidrag av kunden. Beløpet på dette bunnfradraget er 4 000 kroner for fritidsbolig og 20 000 kroner for fast bolig, mens fradraget for næring har vært avhengig av størrelsen på næringsbygget. En presisering fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sier at bunnfradraget skal være likt, uansett type eller størrelse for den nye tilknytningen. Endringen innføres for å sikre likebehandling av alle kunder. Kostnaden blir nå plassert der den faktisk er, nemlig hos kunden som faktisk skal bruke anlegget.
Men eksempler synliggjør nå at både eiere og politikere er fratatt styringen viktige prinsipielle forhold når det gjelder nettilknytninger for nyanlegg. Pålegg fra NVE synes å kunne gi svært uheldige konsekvenser for brukeren - både ordinære innbyggere, utbyggere av boligområder og næringsdrivende. I mange tilfeller betaler de tilnærmet hele kostnaden. Dette kan svekke boligbygging i distriktene og hindre viktige næringsetableringer.
Eksempler Fædrelandsvennen referer fra Agder Energi, viser at utbygginger som før hadde en tilkoblingsavgift på kr 0,- nå kan få millionkostnader.
En utvidelse av et industriområde på Vegårshei kostet før kr 0,- og vil etter det nye systemet koste kr 700 000. En utvidelse av industritomt i Tvedestrand hadde før en kostnad på kr 0,- og vil etter 1.juli koste kr. 600 000. Et nytt industriområde i Flekkefjord med seks tomter kostet kr 0,- og vil få en kostnad på kr. 840 000 (140 000 kr per tomt).

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Et nettselskap har monopol på levering av elektrisk strøm til et område og selskapet er derfor underlagt økonomisk regulering av NVE. Den økonomiske reguleringen er hjemlet i energiloven med tilhørende forskrifter. NVE fastsetter årlig en individuell inntektsramme for hvert enkelt nettselskap. Grunnlaget for inntektsrammen er at inntektene over tid skal dekke kostnadene ved drift og avskrivning av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet.
Kontrollforskriftens bestemmelser om beregning av anleggsbidrag ble sist endret den 1. januar 2002. NVE har ikke funnet det hensiktsmessig å pålegge nettselskapene å innkreve anleggsbidrag. Forskrift av 11. mars 1999 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (kontrollforskriften) § 17-5 sier at nettselskapene kan fastsette et anleggsbidrag for å dekke anleggskostnadene ved nye nettkunder eller ved forsterkning av nettet til eksisterende kunder.
De nettselskapene som ønsker det kan selv dekke en andel av investeringene gjennom for eksempel bunnfradrag. Bruk av bunnfradrag må da fastsettes etter ikke-diskriminerende og objektive vilkår, jf. kontrollforskriften § 13-1. NVE kan ikke se at det eksisterer relevante nettforhold som gjør en differensiering av et eventuelt bunnfradrag mellom ulike kundegrupper mulig etter dagens regelverk.
I 2008 gjennomførte NVE tilsynsbesøk hos ulike nettselskaper. Målsettingen med tilsynsbesøkene var å følge opp nettselskapenes praksis ved beregning av anleggsbidrag. Det ble da avdekket eksempler på nettselskap som hadde differensiert bunnfradrag i strid med regelverket. Dette er trolig bakgrunnen for at enkelte nettselskap i etterkant har endret sin praksis med differensierte bunnfradrag ved beregning av anleggsbidrag.
Det er opp til energiverkene å ta i bruk anleggsbidrag. Jeg mener slike direkte bidrag til å dekke nettkostnader kan bidra til en fornuftig finansiering av nettet. Bunnfradraget og utformingen av det må oppfattes som en del av ordningen med anleggsbidrag, og jeg mener at det er den samlede effekten av anleggsbidraget som er avgjørende. Jeg er imidlertid oppmerksom på at bruken av anleggsbidrag kan ha uheldige virkninger og følger utviklingen nøye.