Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1199 (2008-2009)
Innlevert: 15.05.2009
Sendt: 18.05.2009
Besvart: 26.05.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Etter hva jeg er kjent med, benyttes den såkalte ELISA-metoden, klinisk undersøkelse og ev. spinalpunksjon i Norge for å påvise om en person er smittet av borrelia, bakterier som kan gi borreliose. Denne smitten overføres ved bitt av flått, og ubehandlet borreliose kan føre til alvorlig sykdom. Det er påpekt at ELISA-metoden kun kan påvise 25 prosent av tilfellene. Det er sannsynlig at mange har borreliose uten at det er oppdaget.
Benytter norsk helsetjeneste de metodene som gjør at flest mulig kan diagnostiseres?

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg har vært i kontakt med Helsedirektoratet som har informert meg om praksis innenfor den norske helsetjenesten på dette området.

Lyme-borreliose er en infeksjon forårsaket av den flåttbårne bakterien Borrelia burgdoferi. Den kan ramme forskjellige organsystemer og kan gi en rekke ulike symptomer. Ved typiske sykdomsbilder og entydige laboratoriesvar er sykdommen lett å diagnostisere og behandle, men når de kliniske funnene er atypiske og laboratorieprøvene uklare, kan det være en utfordring. Omfang og betydning av uspesifikke, vedvarende symptomer etter behandling for Lyme-borreliose er omdiskutert. I Norge har systemisk Lyme-borreliose vært nominativt meldingspliktig til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) siden 1991.

Forekomsten av Lyme-borreliose er høyest i høstmånedene, og øker i år med mild vinter og varm, fuktig sommer. Borreliainfeksjon kan gi en lang rekke sykdomsbilder med involvering av både hud (stadium 1), nervesystem, hjerte og ledd (stadium 2 og 3), til dels etter lang tid, og kan debutere med symptomer fra et hvilket som helst stadium. Mange gjennomgår infeksjon uten symptomer. Forebygging av flåttbitt og rask fjerning ved bitt er de viktigste forebyggende tiltak. Smitterisikoen øker jo lenger flåtten sitter fast, men den regnes som svært begrenset de første 24 timene.

Helsedirektoratet forteller meg at det i dag anbefales antibiotikabehandling til alle manifestasjoner av Lyme-borreliose, og at de anbefalte behandlingsregimene regnes som svært effektive. Det diskuteres mye om man bør anbefale antibiotikaprofylakse etter fjerning av flått. Antibiotikaprofylakse etter flåttbitt er i dag ikke anbefalt i Norge.

Vanligvis blir mikrobiologiske prøver undersøkt ved et lokalt laboratorium som oftest lokalisert til nærmeste sykehus. Dersom laboratoriet har behov for at det gjøres supplerende undersøkelser eller det skal utføres undersøkelser som de ikke selv gjør, sendes prøven til det regionale laboratoriet eller til mikrobiologisk avd. ved Sørlandet sykehus HF som har nasjonal kompetanse på diagnostikk av borreliainfeksjon. Mikrobiologisk avdeling ved Sørlandet sykehus HF har flere metoder for undersøkelse på borrelia og vurderer hva som skal benyttes ut fra kliniske opplyninger som de får fra behandlende lege. Generelt kan det imidlertid være vanskelig å påvise at det foreligger en borreliainfeksjon med de mikrobiologiske undersøkelser som er tilgjengelig.

I rutinediagnostikken benytter Mikrobiologisk avdeling ved Sørlandet sykehus HF primært en ELISA-metode for påvisning av antistoff av IgG og IgM klasse. De vil med den kunne påvise antistoff mot de tre hyppigste agens som kan gi borreliose. Ved spørsmål om nevroborreliose undersøker sykehuset i tillegg spinalvæske for tegn til at det foregår produksjon av antistoffer i sentralnervesystemet (ratiobestemmelse).

Ved spørsmål om Borrelia som årsak til leddbetennelse tilbyr sykehuset antistoffundersøkelse i serum sammen med påvisning av DNA fra borreliabakterier i leddvæske ved hjelp av PCR.

De forskjellige laboratoriene i Norge velger selv hvilket kommersielt ELISA kit de vil bruke. Det er ikke store forskjeller i sensitivitet og spesifisitet mellom de ulike kitene. Av og til suppleres ELISA med Western blot, som er en annen metode for å påvise antistoffer. Denne testen gjøres for å avklare grensetilfeller og egner seg ikke til bruk som eneste test. Ulempen med alle antistofftester som finnes er at de er uspesifikke.

Diagnostisk sensitivitet – evne til å påvise sykdom hos syke - er avhengig av sykdomsstadium. Diagnostisk spesifisitet - evne til å utelukke sykdom hos friske – er begrenset fordi antistoffene fortsetter å være tilstede i mange år etter vellykket behandling, og mange som har vært smittet av borrelia uten å bli syke har også antistoffer i blod. Det er derfor meget viktig at antistoffresultatene alltid ses i sammenheng med klinisk bilde.

I Norge bruker vi de tilgjengelige laboratorietestene som er best egnet til å gi sikrest mulig diagnostikk, men det finnes ingen enkelttest i form av blodprøve som med sikkerhet kan si at en pasient lider av borreliainfeksjon, og diagnostikken baseres alltid på en samlet vurdering der det kliniske bildet står sentralt.

Det pågår mye forskning på nye diagnostiske metoder ved borreliainfeksjon. Ulike metoder for diagnostikk har vist lovende resultater, men testene er hittil ikke validert forvanlig klinisk bruk.