Skriftlig spørsmål fra Dagrun Eriksen (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1555 (2008-2009)
Innlevert: 07.09.2009
Sendt: 08.09.2009
Besvart: 15.09.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Dagrun Eriksen (KrF)

Spørsmål

Dagrun Eriksen (KrF): Ledelsen ved Sørlandet Sykehus HF har de siste årene omdisponert nesten 70 mill. kroner øremerket psykisk helsevern til å saldere sykehusbudsjettet. Det er påpekt at dette også skjer ved sykehus andre steder i landet. Rapport fra Riksrevisjonen viser at det fortsatt er store udekkede behov innen det psykiske helsevernet.
Har departementet godkjent en slik bruk av øremerkede midler, og i så fall på hvilket grunnlag?

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg har på bakgrunn av dette spørsmålet bedt Helse Sør-Øst RHF om å redegjøre for situasjonen ved Sørlandet sykehus HF. Jeg siterer følgende fra svaret derfra:

"Helse Sør-Øst RHF har innhentet en redegjørelse fra Sørlandet sykehus HF som viser følgende:

Opptrappingsmidler til psykiatrien

Opptrappingsmidler til drift er i tråd med forutsetningene benyttet til å utvide tjenestetilbudet. I 2008 ble 19 mill. av opptrappingsmidlene ikke benyttet. Det skyldes blant annet vansker med å rekruttere til fagstillingene. Dette er innrapportert til Helse Sør-Øst RHF.

Et særtrekk for SSHF er at SSHF har relativt få behandlerårsverk, spesielt psykologer men også psykiatere. Midler står ubenyttet i påvente av bedre tilgang på fagpersoner innen psykiatri og avhengighetsbehandling.

Opptrappingsmidlene de øvrige år er benyttet til å bygge opp den polikliniske behandlerressursen spesielt ved Barne- og ungdomspsykiatrien og DPSene. Dette vises i en kraftig økning i poliklinisk aktivitet. Opptrappingsmidlene er videre benyttet til drift av ny psykosepost i Arendal og etablering av Ambulante team både i Kristiansand og Arendal.

Utvikling i aktivitet

Psykiatri og rus har hatt en aktivitetsvekst fra 2005 til 2009 på 56 % i polikliniske konsultasjoner.

Somatiske poliklinikker har i samme periode hatt en vekst på 21,3 %. Hva gjelder døgnopphold har psykiatrien hatt en økning på 9,6 %. Somatiske døgnopphold tilsvarende har hatt en nedgang på 2,0 % i samme periode.

Oversikt over aktiviteten for psykiatriske avdelinger (eksklusiv Avd. for rus- og avhengighetsbehandling) viser mer enn dobling av polikliniske konsultasjoner og ubetydelig økning i døgnopphold i perioden 2004-2009.

Kostnadsutvikling

Psykisk helse og rus har i perioden 2005 og frem til 2009 hatt en vekst på 31,3 % i sum mot en vekst i somatikken på 28,1 % i samme periode.

Dette inkluderer nye områder i somatikken (høykostmedisiner) samt endrede belastningsregimer (avskrivninger, merkostnader pensjoner, gjestepasienter) samt opptrappingsplan i psykiatrien.

Ser vi bort fra de endrede elementene og opptrappingsplanen i psykiatrien, har psykiatri og rus en utvikling siden 2005 på 23,3 % og somatikken tilsvarende 21,0 %."

Helse Sør-Øst RHF og Sørlandet sykehus HF opplyser videre at Klinikk for psykisk helse (KPH) i årene 2005, 2006, 2007 og 2008 hadde overskudd på driften, og at dette overskuddet ved utgangen av 2008 utgjorde 68,6 mill. kroner. Helse Sør-Øst RHF har forsikret meg om at disse midlene vil bli kanalisert tilbake til det psykiske helsevernet, etter nærmere avtale med Sørlandet sykehus HF.

På bakgrunn av redegjørelsen fra Helse Sør-Øst RHF har jeg tiltro til at de omtalte midlene vil bli brukt i det psykiske helsevernet, i tråd med intensjonene i Opptrappingsplanen for psykisk helse.

I henhold til tilgjengelig statistikk (SAMDATA) har det psykiske helsevernet hatt mer enn dobbelt så stor vekst som den somatiske spesialisthelsetjenesten på nasjonalt nivå de siste fire årene. Dette er i tråd med føringene som ligger i Opptrappingsplanen for psykisk helse.

Psykisk helse har høy prioritet, selv om opptrappingsplanen er sluttført. Departementet kommer til å følge godt med i utviklingen både i kommuner og helseforetak, og stimulere til utvikling av nye modeller, for eksempel ACT-team (ambulante tjenester i samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten) og andre forpliktende samhandlingsmodeller. I tiden fremover vil derfor kvalitet og ventetider være sentrale styringsmål.