Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:425 (2009-2010)
Innlevert: 06.01.2010
Sendt: 07.01.2010
Besvart: 14.01.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Hva har statsråden og departementet foretatt seg siden 2008 for å rydde opp i merkeordningene og begrense den stadig økende mengden matavfall fra næringsmiddelindustri, dagligvarebransjen og husholdningene, og hvilke tiltak vil statsråden iverksette i fremtiden?

Begrunnelse

11. mars 2008 fremmet undertegnede en interpellasjon til daværende helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad om tiltak som kan bidra til å redusere den stadig økende mengden matavfall som følger av ordningen for datomerking. Utgangspunktet for interpellasjonen var blant annet uttalelser i media fra direktør Sverre Leiro i NorgesGruppen om at det kastes altfor mye mat som ikke burde vært kastet, blant annet på grunn av datomerkingen. På dette tidspunktet viste tall fra Statistisk sentralbyrå at det årlig ble kastet 1,2 millioner tonn matavfall i Norge. Husholdningene og industrien stod for halvparten hver. Dette utgjorde mer enn 200 kilo matavfall pr. husholdning.
28. april 2008 besvarte helse- og omsorgsministeren interpellasjonen i Stortinget. Statsråden forsikret i sitt svar at hun ville ta opp problemstillingen i sin dialog med bransjen, blant annet gjennom den da nyetablerte nasjonale dialogarenaen der regjeringen møter representanter for dagligvarehandelen, næringsmiddelindustrien og forbrukerne. Statsråden forsikret undertegnede om at jeg kunne være trygg på at hun skulle følge opp det som tatt opp i interpellasjonen, og at vi skulle ha en videre dialog om det ved en senere anledning.
Nå er det gått snart to år siden interpellasjonsdebatten i Stortinget. Fasit per i dag er at matavfallsmengdene fortsetter å øke i samme tempo som tidligere. I følge Østfoldforskning har matavfall økt med 50 prosent de siste ti årene, og forbrukere og næringsmiddelindustri kaster over en million tonn i året. I Dagens Næringsliv 6. desember 2009 etterlyste nok en gang direktør Sverre Leiro i Norgesgruppen sterkere lut. Han mener befolkningen er feilinformert om holdbarhetsmerking, noe som igjen fører til matberg både i butikkene og hjemme. "Mange skjønner ikke at det er forskjell på uttrykkene "siste forbruksdag" og "best før", uttalte Leiro til DN.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: De viktigste norske reglene om datomerking av mat følger av forskrift 21. desember 1993 nr. 1385 om merking mv av næringsmidler §§ 18 og 19. Det følger av disse bestemmelsene at næringsmidler som etter kort tid kan utgjøre en umiddelbar fare for menneskers helse, skal merkes med dato for ”siste forbruksdag”. Andre næringsmidler skal merkes med ”best før” en nærmere angitt dato.
Næringsmidler merket med ”siste forbruksdag” bør kastes etter at den angitte datoen er passert, ettersom de da kan medføre helsefare. Det vil for øvrig også være forbudt å omsette disse næringsmidlene etter dette, jf. lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv § 16.
Næringsmidler merket med ”best før” en bestemt dato må derimot ikke nødvendigvis kastes etter at datoen er passert. Dette følger av at slike matvarer ikke skal medføre helsefare etter holdbarhetsdatoens utløp.
Etter min oppfatning er skillet mellom merking av ”siste forbruksdag” og ”best før”- dato hensiktsmessig. Jeg mener at myndighetene har lagt til rette for å begrense kasting av mat på en fornuftig måte, ved å utforme et regelverk som legger opp til at bare næringsmidler som kan medføre helsefare må kastes etter holdbarhetsdatoens utløp.
Det er imidlertid betydelige utfordringer knyttet til å sikre optimal etterlevelse av dette regelverket. Jeg vil understreke at myndighetene har begrensede muligheter til å styre både konkret fastsettelse av holdbarhetsdatoer og hvilken mat forbrukerne velger å kaste.
Fastsettelse av konkrete holdbarhetsdatoer er i stor grad overlatt til næringsmiddelbransjen. På grunnlag av næringsmiddelfaglige vurderinger fastsetter virksomhetene selv både ”siste forbruksdag” og ”best før”-dato for egne produkter. Bransjen står spesielt fritt når det gjelder ”best før”-dato. Dette skyldes at slik merking, i motsetning til ”siste forbruksdag”, brukes på næringsmidler som ikke inneholder mikroorganismer som etter en tid kan utvikle seg slik at varen blir helsefarlig.
Jeg har grunn til å anta at enkelte virksomheter av ulike grunner kan sette kortere ”best før”-datoer enn nødvendig sett i forhold til varers reelle holdbarhet. Dersom mengden unødvendig matavfall skal begrenses, tror jeg holdbarhetsdatoer i større grad må fastsettes slik at mat ikke går ut på dato tidligere enn nødvendig.
Jeg tar sikte på å møte sentrale aktører innenfor næringsmiddelbransjen i løpet av våren. I dette møtet ønsker jeg blant annet å diskutere hvordan mengden matavfall kan begrenses. Næringsmiddelbransjen har for øvrig også selv tatt initiativ til å diskutere fastsettelse av ”best før”-dato. Dette viser etter mitt skjønn at også mange virksomheter ser alvorlig på denne problemstillingen.
For å begrense mengden matavfall effektivt vil det også være nødvendig å styrke forbrukernes kunnskaper om systemet for datomerking av mat. I St.meld. nr. 39 (2008-2009) ”Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen” skriver Landbruks- og matdepartementet at for å redusere matavfallsmengden fra husholdningene må forbrukernes kunnskaper om mat både med hensyn til kvalitet, behandling og miljøbelastning økes betraktelig. Forbrukernes kunnskap er en nøkkelfaktor når det gjelder kasting av mat. Informasjonstiltak som skal bidra til at forbrukerne ikke kaster nyttbar mat, for eksempel gjennom oppskrifter på bruk av matrester, kan være aktuelle virkemidler.
Noen informasjonstiltak overfor forbrukere er allerede gjennomført. Landbruks- og matministeren har lansert ti matvettregler som kan hjelpe forbrukere til å redusere mengden matavfall. Matvettreglene kan finnes på departementenes nettside regjeringen.no. Videre har Mattilsynet lagt ut informasjon om holdbarhetsmerking på matportalen.no. Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt har laget heftet ”God mat av rester”, som kan lastes ned på nettsiden egg.no. Grønn hverdag har dessuten laget en miljøvennlig kokebok med oppskrifter på restemat.
I St.meld. nr. 39 (2008-2009) påpekes det at også skoleverket spiller en rolle i holdningsskapende arbeid i forbindelse med matavfall. Mattilsynet har laget undervisnings-materiale til faget Mat og helse i grunnskolen om holdbarhetsmerking. Det kan være aktuelt å utvikle dette undervisningsmaterialet til også å omfatte tiltak for reduksjon av matavfall.