Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:627 (2009-2010)
Innlevert: 05.02.2010
Sendt: 08.02.2010
Besvart: 10.02.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Spørsmål

Torbjørn Røe Isaksen (H): Gjennom en endring av Folketrygdloven i 2004 ble det åpnet for straffereaksjoner mot arbeidstakere, arbeidsgivere og leger hvis de ikke følger opp sine IA-forpliktelser.
I hvor mange tilfeller er sanksjonsadgangen benyttet siden den ble benyttet, for hver av kategoriene?

Begrunnelse

I Bergens Tidene, torsdag 21. januar, fremkommer det at Nav ikke vet om sanksjoner er tatt i bruk mot arbeidsgivere eller leger. Nav har videre heller ingen statistikk eller oversikt over hvor mange arbeidstakere som er fratatt sykepengene i kortere eller lengre perioder.
Ekspedisjonssjef Ulf Pedersen siteres i artikkelen på at det er "ansett som lite hensiktsmessig med omfattende bruk av sanksjoner rettet mot arbeidsgiverne" siden Nav ikke klarer "å gjennomføre oppfølgingsmøtene som forutsatt".
Det er imidlertid slik at bestemmelsene om sanksjoner ble innført før Nav-reformen ble vedtatt og før de store problemene for alvor begynte å melde seg i etaten. I artikkelen i Bergens Tidene vises det også til at spørsmålet om sanksjonsbruk er tatt opp ved flere anledninger tidligere, og det gjengis også deler av det svar som tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen har gitt på disse spørsmålene:

"Arbeids- og velferdsetaten må i alle fall i større grad ta gjeldande sanksjonar i bruk overfor legar og arbeidsgjevarar som ikkje følgjer opp som loven gjer påbod om."

Artikkelen avdekker etter undertegnedes vurdering kommunikasjonssvikt, både mellom politisk og administrativ ledelse i Arbeidsdepartementet og mellom Arbeidsdepartementet og Arbeids- og velferdsetaten.
Dette er meget alvorlig, særlig når vi vet at dette er ett av mange elementer i avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv som ikke fungerer eller følges opp.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Arbeids- og velferdsetaten har etablert rutiner for innhenting av oppfølgingsplaner samt purring av arbeidsgivere som ikke sender inn planer. Erfaringene så langt viser at både arbeidsgiver og Arbeids- og velferdsetatens oppfølging kan bli bedre. Både oppfølging av sykmeldte og kontroll og sanksjonsrutiner har vært tatt opp i styringsdialogen mellom departementet og Arbeids- og velferdsetaten.
Det skal iverksettes aktive arbeidsrettede tiltak så tidlig som mulig og senest innen 8 uker. Arbeids- og velferdsetaten skal avgjøre om det fortsatt er grunnlag for rett til sykepenger. Det er dialog mot arbeidsgiver og arbeidstaker i denne prosessen. Det finnes ingen samlet oversikt som viser hvor mange sykepengesaker som er stoppet som følge av at arbeidsrelatert aktivitet ikke er iverksatt.
Arbeids- og velferdsetaten kan ilegge arbeidsgiver tvangsmulkt dersom arbeidsgiver etter purring ikke utleverer oppfølgingsplan. Arbeids- og velferdsetatens saksbehandlingssystem generer automatisk påminnelsesbrev til arbeidsgiver, når sykmeldt arbeidstaker har vært sykmeldt i 10 uker. Brev genereres for sykepengetilfeller hvor det ikke foreligger oppfølgingsplan og hvor det finnes bekreftelse på arbeidsforholdet hos arbeidsgiver (for eksempel gjennom refusjonskrav). Det genereres automatisk purrebrev til arbeidsgiver etter 16 uker dersom oppfølgingsplan fortsatt ikke er innsendt. Det genereres om lag 6000 -7000 slike purrebrev per måned. I purrebrev gjøres det oppmerksom på at NAV har hjemmel i folketrygdloven § 25-3 for å kunne ilegge en tvangsmulkt hvis ikke oppfølgingsplanen sendes inn.
Etatens retningslinjer for håndtering av sanksjoner er ennå ikke ferdigstilt.
Sykmeldende behandler har plikt til å delta i dialogmøter, og behandler kan pålegges fremmøteplikt. Behandler kan miste retten til å praktisere for trygdens regning og fratas retten til å utstede legeerklæringer. Sanksjoner mot sykmeldende behandler i forbindelse med manglende deltakelse på dialogmøter har ikke vært tatt i bruk.
Ekspertgruppen som har vurdert tiltak for reduksjon i sykefraværet la fram sin rapport 3. februar. Denne rapporten, sammen med andre innspill, legges til grunn for drøftingene med partene i arbeidslivet om en ny IA-avtale og tiltak for å få ned sykefraværet. Som det går frem av svaret blir det viktig å vurdere om den helhetlige oppfølgingen av dagens sanksjonsregime fungerer etter hensikten og om det eventuelt bør gjøres endringer både i oppfølgingen og sanksjonsregimet.