Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:670 (2009-2010)
Innlevert: 15.02.2010
Sendt: 16.02.2010
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 19.02.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Produsenter av norsk vin opplever at de presses ut av polet. Kommunikasjonsleder Halvor Bing Lorentzen i Vinmonopolet uttalte 10. juli i fjor at det skulle komme en prosess over sommeren for å se på mulighetene overfor norske produsenter. Ingenting har skjedd.
Hva vil statsråden gjøre for å forsikre seg om at norske produsenter slipper til på polet og at norske forbrukere får bedre muligheter til å få kjøpt norsk vin i Norge?

Begrunnelse

Undertegnede er kjent med at produsenter av norsk vin opplever at de presses ut av polet. Problemet ble blant annet omtalt av E24 den 10. juli 2009
(http://e24.no/boers-og-finans/article3162742.ece). Her uttaler vingrunder Elisabeth Rett at:

"Siden vi lanserte vinen i november 2007, har den solgt bra hele tiden, men dessverre på «feil» pol og i «feil» områder. Vi selger bra der vi selger, men ikke nok til å komme inn i Vinmonopolets basissortiment. Firkantede regler stanser oss."

Målet for de norske produsentene er å komme i fast sortiment (basisutvalget) på Vinmonopolet. Slik systemet er innrettet, er dette noe de ikke lykkes med i praksis. For en liten produsent, som ikke har mulighet til å besøke eller kontakte alle polutsalg, er det muligheten til å oppnå jevnt salg over hele Norge i fullsortimentspolene over en periode i realiteten ikke til stede. Testutvalget er også en ording som opplyses vanskelig tilgjengelig for produsenter med få produkter.
Vinmonopolets markedsplan, hvor det søkes etter produkter til basisutvalget og partiutvalget, kan være inngangen for mange produsenter. Det er etterlyst åpne anbud som norske produsenter har mulighet til å konkurrere om, for eksempel anbud for vin laget av for eksempel frukt eller bær.
En egen norsk hylle på polet er også etterlyst.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg vil innledningsvis understreke at alkohol ikke er en ordinær vare og derfor ikke kan underlegges generelle regler for omsetning og markedsføring uten nødvendig tilpasning og særregulering. Bruk av alkohol kan medføre skade både for enkeltpersoner, tredjeparter og for samfunnet.
Alkohollovgivningens formål er å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære, gjennom regulering av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk. Som et ledd i dette sikter alkoholloven mot å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Alkohollovgivningen er følgelig ikke næringslovgivning, men forebyggingslovgivning. Monopolordningen er et av de viktigste tilgjengelighetsbegrensende virkemidlene vi har, og er dermed svært viktig i alkoholpolitisk sammenheng.
Jeg ønsker videre å understreke at EØS-avtalen legger noen føringer på norsk lovgivning på alkoholområdet. Alkoholloven § 3-1, femte ledd, fastslår at AS Vinmonopolet ikke skal forskjellsbehandle leverandører og produkter på grunnlag av nasjonalitet eller opprinnelsesland. Bestemmelsen ble tatt inn i alkoholloven i 1995 (trådte i kraft fra 1. januar 1996) og lovfester Vinmonopolets plikt til ikke å forskjellsbehandle leverandører og produkter på grunnlag av nasjonalitet eller opprinnelsesland, jf. artikkel 16 om tilpasning av statlige handelsmonopoler i EØS-loven (lov av 27. november 1992 nr. 109).
Markedsadgangen for alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent gjennom Vinmonopolet er utførlig regulert i forskrift 30. november 1995 nr. 938 om AS Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet mv (innkjøpsforskriften). I denne sammenheng er det viktig å understreke at Vinmonopolets faste sortiment – basisutvalget – bare er ett av flere forskjellige produktutvalg som i henhold til innkjøpsforskriften kan gi et lokalt produsert produkt markedsadgang.
Dersom landsdekkende distribusjon av et produkt gjennom Vinmonopolet er målet, finnes det tre forskjellige muligheter for å bli innkjøpt til basisutvalget. Innkjøp kan skje etter tilbudsforespørsel fra Vinmonopolet sentralt, gjennom overføring etter stort salg i bestillingsutvalget via butikkenes lokale utvalg, eller etter kvalifisering gjennom salg i testutvalget.
Testutvalgsordningen er åpen for alle som har rett til å drive engrossalg med alkoholholdig drikk, herunder alle som innehar statlig tilvirkningsbevilling, og gir etter påmelding rett til lansering av ett eller flere produkter årlig, avhengig av antallet påmeldte grossister. Testproduktene sikres distribusjon til alle Vinmonopolets 60 fullsortimentsbutikker i 6 måneder, og det viser seg at rundt 50 pst. av testproduktene klarer å kvalifisere seg for overføring til basisutvalget. Her er det kundenes reaksjoner på produktet som avgjør om det er egnet for landsdekkende distribusjon.
For leverandører som har rett til å drive engrossalg med produkter som ikke får, ønsker eller har kapasitet til fast listeføring i basisutvalget, sikres markedsadgangen gjennom bestillingsutvalget og/eller tilleggsutvalget. Bestillingsutvalget er en katalog for både kundebestilling og butikkbestilling til lokal liste, mens tilleggsutvalget er rettet mot butikkbestilling. Begge disse produktutvalgene gir mulighet til å få produktet inn på såkalt lokal liste i vinmonopolbutikker over hele landet etter butikksjefens beslutning.
Det er en kjensgjerning at mange produkter har store geografiske variasjoner i etterspørsel, og likeså at produksjonskapasiteten varierer. Listeføring i bestillingsutvalget kan generere stort salg uten at leverandøren pålegges distribusjon i samme omfang som for basisutvalget. Samtidig er produktene i bestillingsutvalget tilgjengelige for bestilling gjennom Vinmonopolets nettbutikk og kundesenter på lik linje med produktene i basisutvalget, og kan på denne måten også få prøvd sitt salgspotensial på landsbasis.
Vinmonopolets etiske regler er strenge og forbyr leverandørene å henvende seg direkte til butikkene med produktinformasjon. Slike regler er funnet nødvendige for å hindre uønsket påvirkning av ansatte og sikre tillit til at monopolordningen gir rettferdig markedsadgang. Det ligger i sakens natur at de etiske reglene også må gjelde for leverandørene av norske produkter. Alle leverandører har imidlertid anledning til å henvende seg til Vinmonopolets kjedekontor (hovedkontoret) for å informere om produktene sine. Slik produktinformasjon fra leverandørene publiseres på Vinmonopolets interne nettsider og er tilgjengelig for alle butikkene. Grupper av leverandører kan invitere butikkansatte til prøvesmaking av produktene sine etter henvendelse til Vinmonopolets kjedekontor. Det er også mulig å besøke enkeltutsalg, men slike besøk må søkes om og godkjennes på forhånd.
Det er viktig at de markeds- og informasjonsmuligheter som faktisk foreligger for lokale produkter, blir benyttet av leverandørene. Norske alkoholprodusenter kan melde seg på testutvalget etter samme retningslinjer som alle andre grossister/produsenter. Antall produkter vedkommende produserer eller har i sin portefølje, har ingen betydning i så måte. Det tilligger samtidig Vinmonopolet et ansvar for å holde seg oppdatert om etterspørselen etter lokalt produserte produkter, slik at innkjøp foretas til basisutvalget der det er sannsynlig at det er kundegrunnlag for landsdekkende distribusjon.
Jeg er kjent med at Vinmonopolet 25. september 2009 hadde et møte med Små alkohol-produsenters forening (SAPF), hvor blant annet Elisabeth Rett fra Seljord vin deltok. Vinmonopolet og SAPF ble ifølge Vinmonopolet enige om en rekke oppfølgingspunkter, som Vinmonopolet informerer meg om at de har fulgt opp.
Når det gjelder hylleplassering og merking har Vinmonopolet informert meg om at de arbeider for å finne gode løsninger for de norske produktene. Vinmonopolet mener at en løsning med egen hylle for norske produkter ikke er hensiktmessig verken for kundene eller de aktuelle produktene, men andre løsninger vurderes. Innenfor gjeldende regelverk synliggjør også Vinmonopolet informasjon om norske produkter, både alkoholholdige og alkoholfrie.
Vinmonopolet har også informert meg om at de har hatt flere tilbudsforespørsler ute på produkter hvor norske småprodusenter har hatt anledning til å delta. Dette gjelder kort oppsummert: norsk eplebrennevin, norsk eplesider, norsk øl og alkoholfrie produkter.
Selskapet har forsikret meg om at de arbeider løpende og aktivt søkende for å være oppdatert på utviklingen blant alkoholprodusenter i Norge, og har vært på besøk hos flere av dem. Vinmonopolet vil fortsatt arbeide aktivt innenfor rammebetingelsene for å sikre god markedstilgang og likebehandling av norske produsenter av alkoholholdig drikk.
Regelverket legger opp til et åpent og kontrollerbart system som sikrer konkurranse på like vilkår. Innenfor dette regelverket tilrettelegger Vinmonopolet for norske småprodusenters markedsadgang. Etter min mening sikrer dagens regelverk og Vinmonopolets forvaltning av dette tilstrekkelig tilgang til markedet for alle leverandører.