Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:984 (2009-2010)
Innlevert: 07.04.2010
Sendt: 08.04.2010
Besvart: 16.04.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Christian Tybring-Gjedde (Uav)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Hvilken årlig provenybesparelse oppnår man dersom man setter et tak på foreldrenes samlede inntekt som vilkår for å motta barnetrygd, og taket settes på hhv. 900 000 kroner, 1 000 000 kroner og 1 100 000 kroner?

Begrunnelse

Mange som mottar barnetrygd har ikke egentlig behov for denne stønaden fra staten fordi de gjennom sitt arbeid og virke har tilstrekkelig med inntekt. Man kunne derfor se for seg et system der foreldre i en barnefamilie, som til sammen tjente et visst beløp, f. eks 1 000 000 kroner eller mer, ikke mottok barnetrygd, men at denne ytelsen ble forbeholdt familier med lavere inntekt. Det sparte beløpet kunne gjenspeiles i skattelettelser.
Det ønskes også en tabell som viser barnefamiliers inntekt etter desiler.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Det er flere praktiske problemstillinger både knyttet til en provenyberegning og utformingen av et ev. inntektstak for barnetrygden. For det første må det tas stilling til hvilken inntekt som skal legges til grunn for behovsprøvingen. For det andre krever et slikt inntektstak at en på forhånd oppgir forventet inntekt i løpet av året. Dette må etterprøves og mottatt barnetrygd må ev. tilbakebetales dersom det viser seg at inntekten oversteg taket. For det tredje er det et spørsmål om hvem sine inntekter som skal inkluderes i tilfeller der foreldrene ikke bor sammen. I utgangspunktet kan en tenke seg at inntektstaket gjelder for begge foreldrene dersom de deler barnetrygden pga. delt omsorg, men kun for den ene av foreldrene dersom denne har hovedomsorgen og mottar barnetrygden alene. Dette har det imidlertid ikke vært mulig å inkludere i beregningen fordi slik informasjon ikke er tilgjengelig i Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE. For det fjerde gir et slikt inntektstak en voldsom terskeleffekt, ved at litt ekstra inntekt betyr tusenvis av kroner i bortfalt barnetrygd. Dette gir svekkede insentiver til å arbeide, særlig for kvinner.
Finansdepartementet har i beregningen valgt bruttoinntekt eksklusiv skattefrie overføringer (som bl.a. inkluderer barnetrygden) som grunnlag for behovsprøvingen. Bruttoinntekten inkluderer alle inntekter inkludert kapitalinntekter og er derfor mest velegnet dersom man skal ta hensyn til familiens samlede inntekt. Alternativt kunne en valgt personinntekten, som inkluderer lønns- og pensjonsinntekter, samt beregnet personinntekt for selvstendig næringsdrivende. Personinntekten er noe enklere å forutsi, slik at det i færre tilfeller vil være nødvendig med etterbetaling eller tilbakebetaling av barnetrygden. Ulempen er at mange foreldre med samlet inntekt over taket likevel vil motta barnetrygd dersom personinntekten benyttes som grunnlag.
I beregningen er kun inntekten til personer som bor i husholdninger med barn i alder som gir rett til barnetrygd, inkludert i behovsprøvingen. For husholdningstypen enslige forsørgere med barn under 18 år benyttes bare inntekten til mor/far. For andre husholdningstyper med barn under 18 år (samboer- eller ektepar) er inntekten summert for de to voksne (ikke voksne barn), selv om vi ikke har informasjon om hvilke av disse personene som er foreldre til barna.
Gitt de nevnte forutsetningene er reduksjonen i utbetalingene til barnetrygd anslått til:

1.Om lag 4,4 mrd. kroner for et inntektstak på 900 000 kroner.
2.Om lag 3,2 mrd. kroner for et inntektstak på 1 mill. kroner.
3.Om lag 2,4 mrd. kroner for er inntektstak på 1,1 mill. kroner.

Når det gjelder tabellen med barnefamiliers inntekt etter desiler, har departementet valgt å desilfordele etter forbruksmuligheter, jf. tabell 1. Dette innebærer at beregningen både tar hensyn til husholdningssammensetningen (at noen forsørger barn eller ektefelle/samboer) og stordriftsfordeler knyttet til å bo flere sammen i en husholdning. Dette gjøres ved at hvert medlem av husholdningen tilordnes en såkalt ekvivalentinntekt. Ekvivalentinntekten skal i prinsippet uttrykke inntekten et husholdningsmedlem måtte hatt som enslig for å ha samme forbruksmuligheter som et medlem av en større husholdning. Husholdningene er delt inn i desiler etter ekvivalent bruttoinntekt inkludert skattefrie ytelser. I tabellen vises både gjennomsnittlig ekvivalent bruttoinntekt inkludert skattefrie ytelser og gjennomsnittlig ekvivalent bruttoinntekt eksklusiv skattefrie ytelser.

Tabell 1 Gjennomsnittlig ekvivalent bruttoinntekt fordelt etter inntektsdesiler (gitt ved ekvivalent bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser). 2010. Kroner
InndelingsgruppeGjennomsnittlig ekvivalent bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelserGjennomsnittlig ekvivalent bruttoinntekt
1112 70080 700
2174 500153 500
3210 900194 500
4238 600224 800
5263 100250 500
6287 800276 300
7316 000305 100
8353 500343 500
9412 300402 500
10706 600701 400
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.