Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1001 (2009-2010)
Innlevert: 12.04.2010
Sendt: 13.04.2010
Besvart: 16.04.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Kjenner statsråden til om SPU i de seneste årene har hatt store shorte-posisjoner i andre lands statsobligasjoner eller om SPU, ved hjelp av derivater og lignende, har posisjonert seg for å tjene på verdifall i andre lands statsobligasjoner, og vil det etter finansministerens mening, være uheldig for Norges relasjoner til andre land om det kommer frem at SPU ved bruk av shorte-posisjoner i andre lands statsobligasjoner eller ved bruk av derivater profitterer på om et land ikke lenger makter å betjene sin gjeld?

Begrunnelse

Viser til svar på spørsmål, dokument 15 nr 908 (2009-2010). Slik jeg leser statsrådens svar foreligger det ingen spesifikke regler for å forhindre at Statens pensjonsfond utland (SPU) spekulerer i andre lands valutaer og statsobligasjoner, f.eks. ved å innta shorte-posisjoner eller ved å bruke derivater.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Siste års internasjonale debatt om statlige investeringsfond (såkalte Sovereign Wealth Funds) viser at det avgjørende for Norges forhold til mottakerlandene av investeringene er at SPU opptrer som en finansiell investor og at det er høy grad av transparens knyttet til fondets investeringsstrategi, jf. omtale av de såkalte ”Santiago-prinsippene” (fotnote 1) for statlige investeringsfond utarbeidet av International Working Group of Sovereign Wealth Funds på side 38 i St.meld. nr. 20 (2008-2009). Med den innrettingen forvaltningen av SPU har, er det etter min mening liten risiko for at Norges forhold til andre land skal bli skadelidende. Tvert i mot er det mitt inntrykk at vår forvaltning av SPU nyter høy anseelse internasjonalt.
Finansdepartementet er ansvarlig for å fastsette SPUs strategiske aktivaallokering som for tiden består av 60 pst. aksjer og 40 pst. obligasjoner (fotnote2). Dette gjøres ved at departementet fastsetter en strategisk referanseindeks. Referanseindeksen bestemmer i all hovedsak SPUs avkastnings- og risikoprofil.
I tråd med departementets strategiske aktivaallokering har Norges Bank i sin forvaltning av SPU bygget opp en portefølje av utenlandske obligasjoner som ved utgangen av 2009 hadde en markedsverdi på 1.070 mrd. kroner. Utgangspunktet er derfor at SPU er et stort statlig investeringsfond som bidrar til at utenlandske obligasjonsutstedere – både statlige og private – får tilgang til langsiktig finansiering. Med en portefølje som er bredt spredt på en rekke ulike land og selskaper – og med en lang investeringshorisont – er fondet generelt tjent med stabil vekst i de markedene det investeres i.
Finansdepartementet har åpnet for at Norges Bank kan avvike fra departementets referanseindeks innenfor nærmere retningslinjer, jf. omtale i mitt svar på spørsmål 908 fra stortingsrepresentant Jørund H. Rytman. Formålet med en ramme for slike avvik er å gi Norges Bank mulighet til å forvalte SPU i tråd med regjeringens målsetning om å skape høyest mulig finansiell avkastning innenfor moderat risiko, noe som er helt i tråd med ”Santiago-prinsippene”.
Norges Bank vil derfor søke å oppnå meravkastning gjennom aktive posisjoner som avviker fra referanseindeksen. Slike investeringsbeslutninger vil kunne medføre at SPU er over- eller undervektet i ulike kategorier av investeringer, både når det gjelder utstedere, valuta og instrumenter, som en følge av investeringsbeslutninger i den aktive forvaltning som Norges Bank driver. Utgangspunktet er jo imidlertid at fondet gjennom referanseindeksen har en positiv eksponering mot statsobligasjoner og andre finansielle instrumenter som inngår i indeksene fondet forvaltes mot. Det skal derfor være en relativt stor undervekting i et finansielt instrument før fondet netto har negativ eksponering.
I begrunnelsen til spørsmålet nevnes valuta spesielt. Norges Bank har i de siste 12 årene avveket svært lite fra den valutafordeling som følger av Finansdepartementets referanseindeks. Pga. høy volatilitet i valutakurser vil store avvik i valutafordelingen relativt raskt spise opp store deler av rammen for forventet relativ volatilitet. Det er derfor slik jeg uttalte i mitt svar på spørsmål 908, ikke sannsynlig at banken vil inngå slike posisjoner. Innenfor de rammer som er trukket opp for den aktive forvaltningen er det heller ikke rom for slike posisjoner i særlig omfang, og det er etter mitt syn ikke behov for ytterligere regulering av dette.
Finansdepartementets referanseindeks for obligasjoner bygger på to internasjonalt anerkjente indekser som utarbeides av Barclays Capital, jf. punkt 1.2 i departementets utfyllende bestemmelser om forvaltningen av SPU. En svakhet ved dagens indeksregler er at de innebærer økende investeringer i statsobligasjoner fra land med økende gjeldsbyrde og sviktende tillit til den økonomiske utviklingen, jf. omtale i Meld. St. nr. 10 (2009-2010). Det må være både ønskelig og legitimt at Norges Bank gjennom den aktive forvaltningen søker å ivareta fondets økonomiske interesser dersom det skulle oppstå en statsfinansiell krise i et av landene som referanseporteføljen har eksponering mot. I noen tilfeller vil dette kunne medføre at Norges Bank selger SPUs beholdning av utvalgte statsobligasjoner eller benytter ulike finansielle instrumenter for å redusere fondets samlede økonomiske eksponering.
Det framgår av de offentliggjorte historiske beholdningsoversiktene for SPU at Norges Bank til tider har hatt shortposisjoner i statsobligasjoner. For eksempel hadde fondet negativ eksponering mot amerikanske, kanadiske, britiske og australske statsobligasjoner pr. 31. desember 2007. Ettersom det på samme tidspunkt ikke forelå vesentlige avvik fra valutasammensetningen til referanseindeksen, ble det for hver shortposisjon holdt en korresponderende overvekt av andre renteinstrumenter i samme valuta. Blant de overvektede rentepapirene kan det bl.a. inngå for eksempel obligasjoner med eksplisitt eller implisitt statsgaranti. Undervekten mot statsobligasjoner sier derfor ikke noe om hvilken samlet netto eksponering man har mot ulike former for statsgaranterte papirer. Det framgår videre av beholdningsoversikten for SPU pr. 31. desember 2009 at banken ikke lenger har shortposisjoner i statsobligasjoner.

------------------

Fotnote 1) "Generally Accepted Practices and Principles for Sovereign Wealth Funds"
Fotnote 2) Strategisk allokering til obligasjoner vil bli gradvis redusert fra 40 pst. til 35 pst. i takt med innfasing av eiendom fra 0 pst. til 5 pst.