Skriftlig spørsmål fra Oskar J. Grimstad (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1417 (2009-2010)
Innlevert: 11.06.2010
Sendt: 11.06.2010
Besvart: 23.06.2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Oskar J. Grimstad (FrP)

Spørsmål

Oskar J. Grimstad (FrP): Som eksempelet i begrunnelsen under viser, vektlegger NVE mulige, fremtidige, ikke dokumenterte negative effekter for å kreve konsesjonsbehandling av et minikraftverk.
I hvor stor grad skal slike "potensielle" fremtidige effekter ligge til grunn for NVEs saksbehandling og synes statsråden dette er et godt prinsipp?

Begrunnelse

Undertegnede er gjort kjent med Holtan Kraftverk søknad om et minikraftverk i Fauske kommune. I sin begrunnelse for at dette kraftverket er konsesjonspliktig skriver NVE blant annet:

"- Ved befaring ble det ikke funnet rødlistearter. ... Det heter også at det kan finnes sjeldne og/eller rødlistede arter som ikke er påvist. NVE mener at området kan ha potensial for funn av rødlistearter.
- Selv om det er slik at området langs fallstrekningen i mindre grad blir benyttet i friluftssammenheng, mener NVE at øvre del av utbyggingstrekningen bør kunne inngå i turvandring med utgangspunkt fra Fauske tettsted. NVE må da legge til grunn at området kan ha potensial for turgåing og utøvelse av friluftsliv selv om bruken i dag er mer begrenset."

Disse punktene fører til konklusjonen:

"Allmenne interesser er således negativt berørt i en slik grad at tiltaket behøver konsesjon i medhold av vannressursloven".

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: I vannressurslovens § 8 heter det at

”...ingen må iverksette vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser (…), uten at det skjer (…) med konsesjon fra vassdragsmyndigheten.”

Med ”kan være” må forstås også mulige framtidige virkninger.
Det framgår av forarbeidene til bestemmelsen at:

”Jo mer hypotetiske og fjerne skadevirkningene er, desto lettere vil et tiltak falle utenfor konsesjonsplikten.”

Det går altså en grense her for hva det skal tas hensyn til av fremtidige virkninger.
Der tiltakshaver er i tvil kan saken legges fram for NVE som avgjør om tiltaket trenger konsesjon. Tiltakshaver må da sende en melding til NVE med opplysninger om tiltaket og om tiltakets virkninger. På bakgrunn av de fremkomne opplysninger, samt en begrenset høring hos kommune og fylkesmann, fatter NVE vedtak om konsesjonsplikt. I disse sakene foreligger det normalt sparsomt med opplysninger om tiltakets virkninger, og det er ikke gjennomført noen kartlegging av biologisk mangfold slik som ved en full konsesjonsbehandling. Jo mindre dokumentasjon konsesjonsmyndigheten har, desto vanskeligere vil det være å fatte et vedtak om at tiltaket kan gjennomføres uten konsesjon.
Lovbestemmelsen bruker kriteriet ”nevneverdig” skade. Det skal derfor ikke så store skader til før et tiltak må vurderes som konsesjonspliktig. I tråd med føre-var prinsippet vil det ofte være nødvendig med nærmere undersøkelser og utfyllende informasjon i saker som berører disse naturtypene. Slike opplysninger vil først kreves framlagt som grunnlag for et konsesjonsvedtak.
Det er uansett verdt å minne om at de aller fleste mini- og mikrokraftverk vurderes av NVE til ikke å ha nevneverdige skader og ulemper for allmenne interesser, og kan gjennomføres uten konsesjon.
Mitt hovedinntrykk er at NVE foretar et balansert skjønn i disse sakene i tråd med gjeldende lovgivning. Er tiltakshaver misfornøyd med et vedtak om konsesjonsplikt, kan det klages inn for departementet.