Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:373 (2010-2011)
Innlevert: 25.11.2010
Sendt: 26.11.2010
Besvart: 02.12.2010 av arbeidsminister Rigmor Aasrud

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Er det riktig at en norsk statsborger som jobber i, og skatter til Norge, men som har bosatt seg i Sverige, mister rettigheter i trygdesystemet som eksempelvis cøliakistønaden og retten til å beholde sin fastlege, og hvorfor får ikke brukeren raskt klarhet i sine rettigheter ved henvendelse til Nav?

Begrunnelse

En norsk statsborger som tidligere både jobbet og bodde i Fredrikstad valgte å flytte til en kommune i Sverige som ikke er en grensekommune. Han har fortsatt sin jobb i Fredrikstad, og all skatt fra lønnsinntekt betaler han fortsatt til Norge, men har nå store problemer med å få beholde sine rettigheter i trygdesystemet. Først mottok han et brev fra Nav Østfold med beskjed om at cøliakistønaden var stoppet, og at papirene hans var oversendt til Nav Utland. Han klaget på at han var fratatt stønaden innen 6-ukersfristen, og 9 uker senere etterlyste han saken, men fikk svar om at saksbehandlingstiden er 3 måneder. Nå har det gått 16 uker, og fremdeles venter han på svar.
Neste problemet han møter var når han skulle bestille time hos sin fastlege.
Han fikk da beskjed om at Nav Østfold hadde meldt han ut av fastlegeordningen. Han tok så kontakte med Nav Østfold for å få svar på hvorfor de hadde meldt han ut, men det kunne de ikke svare på, da alle hans papirer var oversendt til Nav Utland som han da blir henvist videre til.
Nav Utland henviser han så videre til trygdesystemet i Sverige... som igjen henviser han til Norge hvor han skatter. Så henvises han til fastlegekontoret, som igjen ikke kan hjelpe han, da han ikke lenger er folkeregistrert i Norge. "Runddansen" fortsetter, og han blir jeg sendt videre til Nav Utland. På spørsmålet han da stiller om han i det hele tatt er i det norske trygdesystemet kan ikke Nav Utland svare på, men de henviser han sitt lokale Nav-kontor. Problemet er at han ikke har noe lokalt Nav-kontor da han bor i Sverige, og han anser derfor Nav Utland som sitt lokale NAV kontor.
Etter 15-20 henvendelser til ulike kontor fikk han til slutt bekreftet at han fremdeles var i det norske trygdesystemet og at han har krav på behandling, men at han ikke har samme rettighetene som andre til å ha en fastlege å forholde seg til. Dette vil selvsagt også ha betydning i IA- arbeidet, hvor nettopp samarbeide med fastlegen er viktig. Han har nå valget mellom å ta fri eller være sykemeldt fra jobb for å gå til lege på hjemstedet i Sverige, eller selv betale en høy pris for å benytte privat lege i Fredrikstad. Begge alternativene er dyre, og man kan spørre seg om dette er prisen utenlandspendlerne må betale for at kommunene har ansvaret for fastlegeordningen.
Det er mye fokus på å fjerne grensehindringer, og slik jeg ser det er problemene denne personen møter gode eksempler på hva som oppstår når man bor i Sverige og jobber i Norge, og at det bør vurderes å foreta endringer til beste for pendlerne.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Folketrygden yter grunnstønad til et medlem som blant annet på grunn av varig sykdom har nødvendige ekstrautgifter på grunn av fordyret kosthold ved diett, som ved cøliaki. Grunnstønad anses som kontantytelser ved sykdom etter trygdereglene i EØS-avtalen og skal dermed gis av arbeidslandet uavhengig av bosted. Et medlem i folketrygden mister derfor ikke retten til grunnstønad fordi vedkommende flytter til utlandet, men det er et krav at vilkårene for å få ytelsen hele tiden må være oppfylt.
Generelt kan flytting av bosted påvirke vilkårene for retten til grunnstønad, som for eksempel endrede transportutgifter, og det gjelder uavhengig av om flytting skjer i Norge eller til et annet EØS-land. Dette er bakgrunnen for at det foretas en prøving av vilkårene i forbindelse med flytting, og det følger av Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv at NAV Internasjonalt skal avgjøre søknader om grunn-/hjelpestønad både for personer som flytter til eller er bosatt i et annet EØS-land.
Reglene om fastlegeordningen hører under Helse- og omsorgsdepartementet, og jeg kan på bakgrunn av opplysninger derfra gi følgende orientering:
Retten til å være tilknyttet fastlegeordningen i Norge er ikke knyttet til medlemskap i folketrygden, men er regulert i kommunehelsetjenesteloven. Retten til å stå på liste hos fastlege er begrenset til å gjelde enhver som er bosatt i en norsk kommune. Det medfører derfor riktighet at et medlem i folketrygden som ikke er bosatt i en norsk kommune, ikke har rett til å stå på liste hos en fastlege. Vedkommende kan likevel oppsøke en lege tilknyttet fastlegeordningen, og han/hun kan ikke avvises med den begrunnelse at pasienten ikke er registrert som bosatt i en kommune. Ved behandling av en lege tilknyttet fastlegeordningen, skal medlemmet ikke betale høyere egenandel enn et medlem som er med i fastlegeordningen.
Etter trygdereglene i EØS-avtalen har en slik arbeidstaker rett til helsetjenester både i bostedslandet Sverige etter svenske regler og i arbeidslandet Norge etter norske regler som om vedkommende var bosatt her. Følgelig behøver ikke vedkommende å returnere til bostedslandet Sverige for å kunne motta helsetjenester.
NAV Internasjonalt har ansvar for informasjon om trygderettigheter til personer som har tilknytning til flere land. Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider kontinuerlig med å forbedre informasjonstjenestene til brukerne, og har gjennomført flere tiltak med sikte på medlemmer i utlandet.