Skriftlig spørsmål fra Linda C. Hofstad Helleland (H) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1563 (2010-2011)
Innlevert: 06.06.2011
Sendt: 06.06.2011
Besvart: 17.06.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Linda C. Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda C. Hofstad Helleland (H): Vil statsråden arbeide for at det skal være mulig å fremvise statistikk på tiltaksnivå for barnevernet for å kunne fatte mer kunnskapsbaserte avgjørelser omkring barnevernstjenester?

Begrunnelse

Når barnevernet fatter vedtak knyttet til det enkelte barn skilles det mellom ulike tiltak som for eksempel rusproblemer, omsorgsvikt, enslige mindreårige asylsøkere, hjelpetiltak i hjemmet med flere. Det er store kostnadsforskjeller forbundet med disse tiltakene, og omfanget av tiltakene varierer. I statistikken fra statistisk sentralbyrå skilles det per i dag ikke mellom disse ulike tiltakene. Det gjør det etter spørsmålsstillernes syn vanskelig å frembringe nøyaktig kunnskap om omfanget og kostnaden ved de ulike tiltakene som brukes i barneverntjenesten. Mer og bedre kunnskap om barnevernet er viktig for å kunne fatte riktige kunnskapsbaserte avgjørelser om tjenestene.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Jeg deler representantens oppfatning om behovet for god statistikk og forskning slik at avgjørelser i barnevernet i størst mulig grad baseres på kunnskap.

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer hvert år en omfattende og detaljert barnevernstatistikk basert på kommune-stat rapporteringen (Kostra). Denne omfatter alle landets kommuner. Rapporteringen inneholder informasjon om alle barn (0-23 år) som har hatt undersøkelse og/eller tiltak fra barnevernet gjennom året. Her oppgis hvilke tiltak barnet har hatt i løpet av året fordelt på 28 tiltakskategorier, som for eksempel støttekontakt, avlastning i hjemmet, økonomisk hjelp, barneverninstitusjon osv. Det oppgis også om tiltaket er i hjemmet eller utenfor hjemmet. Tiltakene er både rene kommunale tiltak, kommunale tiltak med statlig økonomisk støtte og statlige tiltak. For ytterligere detaljer, se www.ssb.no/barneverng/ og www.ssb.no/bavestatres/. Mer detaljert informasjon om barneverninstitusjoner finnes på lenken www.ssb.no/barneverni/. I tillegg innhenter SSB informasjon om personell og organisering av barnevernstjenesten.

Kommunene leverer også regnskap etter de retningslinjer som er gitt i ”Veiledning til Regnskapsrapporteringen i Kostra” fra Kommunal- og regionaldepartementet. Rapporterte utgifter til barnevern knyttes opp mot rapporterte tiltak (tjenestedata) i barnevernet.

SSBs statistikk gir ikke grunnlag for å sammenstille regnskaps- og tjenestedata på et lavere nivå enn skillet mellom tiltak i hjemmet og tiltak utenfor hjemmet. Det anses ikke statistisk hensiktsmessig å innhente regnskapsdata på et lavere tjenestenivå enn dette. Årsaken er at kostnadene knyttet til det enkelte tiltak varierer svært mye. Dette gjelder for eksempel tiltaket ”besøkshjem” der barnets reisekostnader til besøkshjemmet naturlig nok varierer med reiseavstanden.

Selv om det er vanskelig å knytte presise kostnader til det enkelte tiltak i kommunen, har vi god statistikk om bruken av ulike tiltak i landet. Vi kan på den måten følge med på regionale forskjeller og utviklingstrekk over tid.

Det datamaterialet vi har tilgang til, gir grunnlag for mye god forskning. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har gjennom sin langsiktige forsknings- og utviklingsstrategi på barnevernområdet (FoU 2009-2012), et spesielt fokus på forskning på hjelpetiltakene i barnevernet. Hovedmålsettingen med forskningen er å få mer kunnskap om i hvilken grad hjelpetiltakene bidrar til å endre situasjonen for barnet.

I tillegg pågår det et forskningsarbeid ved Atferdssenteret knyttet til økningen i tilmeldte til barnevernet. Prosjektet analyserer utvikling i antall og sammensetning av barnevernsklienter i perioden 1993 til 2008. Det legges vekt på å identifisere endringsmønstre, samt mekanismer og faktorer som ligger bak disse endringene. Analysene bygger på registerdata, og databasen som anvendes er utviklet som en del av prosjektet.

Norsk institutt for forskning på oppvekt, velferd og aldring har i flere år fått støtte til å gjennomføre analyser av den longitudinelle barnevernstatistikken, se blant annet NOVA-rapport 3/08 Barnevernklienter i Norge 1990-2005 – En longitudinell studie og Barnevern 1990-2011: En longitudinell studie av registerdata i tidsskriftet Norges barnevern, 85(3):39-45. Prosjektet benytter registerdata fra Statistisk sentralbyrå om barnevern som sammenstilles med andre registerdata. Den overordnede problemstillingen for prosjektet er å få mer kunnskap om hvordan det går med barnevernets barn over tid. Disse analysene gir oss et godt grunnlag for å vurdere hvordan barnevernet bør jobbe, og analysene er dermed svært viktige for vår politikkutforming.