Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1837 (2010-2011)
Innlevert: 26.08.2011
Sendt: 29.08.2011
Besvart: 05.09.2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): I NRK Østafjells den 25.08 er det et oppslag om en lastebil som ikke er blitt godkjent i Grimstad. Eieren klager på dette og han må derfor reise til trafikkstasjonen i Skien for å få foretatt en ny test, og der blir den samme bilen kontrollert og funnet i orden. Noe man enkelt kunne funnet ut hvis man hadde tillat retardasjonsmåler.
Vil statsråden åpne for at både retardasjonsmåler og kombimatic kan brukes som verktøy for å godkjenne bremsetester?

Begrunnelse

Lastebiler skal inn til jevnlige EU kontroller. Blant annet skal bremsene testes i dag testes disse ved at man gjennomfører en rulleprøve for å se at det er nok bremser på bilen og eventuelt henger. Dessverre viser det seg svært ofte at disse rulleprøvene ofte gir store utslag når bremsene testes. Vi har sett eksempler på at lastebiler som nesten ikke har bremser blir godkjent mens lastebiler som har gode bremser ikke blir godkjent. Til tross for dette benyttes denne metoden fortsatt for å teste bremsene på lastebiler. Det finnes annet utstyr blant annet retardasjonsmåler og et nytt produkt kombimatic som sammen kan gi langt bedre og nøyaktige resultater. Men så langt har vegdirektoratet nektet å ta i bruk dette. Flere tester med bruk av rulletester viser at virkeligheten er en helt annen enn det resultatet man får etter testen. Dette kan gå ut over trafikksikkerheten til de som ferdes på vegene. Jeg forventer derfor at statsråden vil gjøre noe med dette.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Jeg har av Vegdirektoratet fått opplyst at det bare er ved bruk av rullebremseprøver at en får svar på alle nødvendige kontrollpunkter i en bremsekontroll. Ettersom retardasjonsmåling bare gir svar på et lite antall kontrollpunkter, vil slik måling i praksis bare kunne være et supplement til rullebremseprøver.

Jeg har videre fått opplyst at kjøretøyet som oppslaget gjelder hadde stått lagret i over 2 år før den første kontrollen ble gjennomført. Rust på friksjonsflatene (bremsetromlenes anleggsflater) i bremsesystemet grunnet lengre tids lagring, men som blir borte etter en tids bruk, er sannsynligvis årsaken til de avvikende kontrollresultatene.

Den nye kontrollen ved Skien trafikkstasjon ble utført med både rullebremseprøver og retardasjonsmåling med dynometer. Retardasjon målt med henholdsvis rullebremseprøver og med full last på veg viste tilnærmet like retardasjonsverdier. Disse verdiene lå godt over minimumskravet for denne kjøretøygruppen.

Vegdirektoratet arbeider for tiden med kontrollmetoder for bremsekontroll, herunder eventuell bruk av supplerende retardasjonsmåling. Det arbeides imidlertid ikke spesifikt med de ulike retardasjonsmålingsinstrumentene som er tilgjengelige på markedet.