Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:325 (2011-2012)
Innlevert: 25.11.2011
Sendt: 25.11.2011
Besvart: 02.12.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Det vises til Innst. O. nr.122 (2008-2009) Lov om endringer i helsepersonelloven, og hvor Stortinget ba regjeringen legge fram en egen sak om omorganisering og vilkår for fremtidige ordninger med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet. Stortinget har fremdeles ikke mottatt en slik sak til behandling.
Hva er begrunnelsen for at regjeringen ikke har fremmet saken for Stortinget, og når kan vi forvente at det skjer?

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Ved Stortingets behandling av Ot.prp. 83 (2008-2009) ble helsepersonelloven endret slik at Helsedirektoratet ikke lenger har adgang til å delegere myndighet til private yrkesorganisasjoner for å behandle søknader om spesialistgodkjenning. Helsedirektoratet overtok denne forvaltningsoppgaven som omfatter leger, tannleger og optikere 1. oktober i år.

Som oppfølging av Innst. O nr. 122 (2008-2009) har departementet startet en bred gjennomgang av spesialistområdet for helsepersonell. Dette gjelder både de som har offentlig spesialistgodkjenning i dag, og andre yrkesgrupper som mulig kan være aktuelle for offentlig spesialistgodkjenning. I 2010 ble oppgaven i all hovedsak fulgt opp i Helse- og omsorgsdepartementet på et overordnet nivå. I 2011 fikk Helsedirektoratet blant annet i oppgave å gjennomgå og vurdere eventuelle endringer i struktur og innhold i spesialistutdanningen av leger. Direktoratet skal også vurdere om optikernes nåværende spesialistutdanning bør inngå i grunnutdanningen og om denne i så fall bør være på masternivå. Arbeidet med å videreutvikle spesialistutdanningen for tannleger følger et eget løp som oppfølging av tannhelsemeldingen (St.meld. nr. 35 (2006-2007), og vil gå over flere år.

Direktoratet ble videre bedt om å vurdere hvorvidt andre helsepersonellgrupper enn dagens tre grupper bør få offentlig spesialistgodkjenning. Den offentlige autorisasjonsordningen etter helsepersonelloven omfatter i dag 29 personellgrupper, og flere av disse har etablert egne videreutdanningsløp og profesjonsgodkjente spesialistordninger. Noen av disse baserer seg på en avlagt mastergrad, mens andre har et klinisk utdanningsløp. Enkelte profesjonsgodkjente spesialister kan utløse ”spesialisttakster” og refusjoner fra det offentlige. Noen har også rett til å henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten. Disse står i en særstilling fordi de er gitt myndighet til å utløse offentlige midler uten å ha en offentlig spesialistgodkjenning. Departementet har bedt om at disse yrkesgruppene gis prioritet i arbeidet. Det er forutsatt involvering av berørte aktører, og arbeidene skal sees i sammenheng med andre aktuelle prosesser på området. Dersom det tilrås at flere grupper bør få offentlig spesialistgodkjenning, må blant annet selve spesialistutdanningenes struktur og innhold gjennomgås og fastsettes.

Helsedirektoratet er gitt en frist til 1. februar 2012 for en første vurdering av om nye personellgrupper skal få offentlig spesialistgodkjenning, herunder en pro et contra-vurdering av autorisasjon eller offentlig spesialistgodkjenning av manuellterapeutene.

Spesialistområdet for helsepersonell er omfattende og komplekst. Legene har 44 spesialiteter som skal gjennomgås, og flere helseprofesjoner kan være aktuelle for offentlig spesialistgodkjenning. Utredning av faglige, økonomiske og administrative konsekvenser vil derfor måtte gå over flere år. Arbeidet krever utredninger og omfattende vurderinger med aktiv medvirkning av ulike aktører før forslag til eventuelle nye strukturer kan legges frem for Stortinget.