Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:707 (2011-2012)
Innlevert: 23.01.2012
Sendt: 24.01.2012
Besvart: 31.01.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Jeg henviser til statsrådens svar på mitt skriftlig spørsmål nr. 586 og til begrunnelsen under.
Kan jeg be om statsrådens synspunkt på hvorvidt han mener Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) forutsatte at en definisjonsdiskusjon rundt begrepet omsetning for kollektivselskapene med den hensikt å innsnevre deres rammebetingelser i merverdiavgiftsområdet er i tråd med vedtaket og med Stortingets intensjoner for kollektivtrafikkens konkurranseevne og de reisendes kostnader?

Begrunnelse

I skriftlig spørsmål nr. 586 (2011-2012) stilte jeg spørsmål om offentlige kollektivselskapers merverdiavgiftsrettslige stilling er i tråd med Stortingets vedtak om dette i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004). Statsråden bruker sitt svar på å diskutere hvorvidt tilskudd er omsetning og vil ellers forståelig nok ikke gå inn på å kommentere løpende korrespondanse mellom aktører og avgiftsmyndighetene.
Det er vanskelig for undertegnede å se at Stortingets vedtak i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) hvor rammebetingelsene for kollektivtrafikken ble bedret gjennom at deres økonomiske virksomhet skulle falle innenfor merverdiavgiftsområdet hadde som premiss at det skulle være et slikt skille mellom tilskudd/omsetning, som videre skulle medføre en innsnevring i adgangen til fradrag for inngående avgift, med derav følgende svekkede økonomiske rammevilkår for selskapene.
Den allmenne forståelse av vedtaket var det omvendte, nemlig at kollektivtrafikken skulle få bedret sine rammevilkår.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Ensidige overføringer som tilskudd og støtte mv. er opphav til flere problemstillinger i forhold til merverdiavgiftsregelverket.

Grensedragningen mellom tilskudd og omsetning vil for det første være avgjørende for om det skal beregnes utgående merverdiavgift. Som jeg gikk inn på i mitt svar på spørsmål nr. 586 (2011-2012) fra representanten Flåtten, vil det kunne oppstå spørsmål om offentlige tilskudd/støtte til en persontransportvirksomhet skal anses som omsetning. Det er den gjensidige forpliktelsen – levering mot vederlag – som innebærer omsetning. Bare dersom et tilskudd oppfyller disse kravene til omsetning, skal det beregnes utgående merverdiavgift. Denne grensedragningen er beskrevet i avsnitt 19.1.5.9 i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004).

Skillet mellom tilskudd og omsetning vil imidlertid også kunne få betydning for fradragsretten. Merverdiavgiftslovens hovedregel er at registrerte avgiftssubjekter har rett til fradrag for inngående merverdiavgift som er påløpt ved kjøp av varer og tjenester til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Dette vil medføre at en persontransportvirksomhet som omsetter avgiftspliktige persontransporttjenester, vil ha fradrag for inngående merverdiavgift til bruk i denne virksomheten. Som påpekt i svaret på skriftlig spørsmål nr. 586, vil offentlige overføringer til transportører for å betjene ruter som publikum kan benytte mot vederlag, som utgangspunkt ikke utgjøre omsetning. At den samme persontransportvirksomheten som omsetter persontransporttjenester, også mottar offentlige tilskudd, vil i utgangspunktet ikke få betydning for fradragsretten.

På generelt grunnlag må det antas at innføringen av merverdiavgiftsplikt på persontransporttjenester har gjort at persontransportvirksomheter som dels får sine inntekter gjennom omsetning, og dels gjennom offentlige tilskudd, har fått bedret sine rammebetingelser. Dette ble også lagt til grunn i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004), se avsnitt 19.1.9.1.

Til slutt vil jeg vise til at merverdiavgiftsloven også har bestemmelser om forholdsmessig fradrag. Disse kommer til anvendelse dersom en virksomhet har både omsetning som er avgiftspliktig og omsetning som er unntatt fra merverdiavgiftsloven (delt virksomhet). Da vil virksomheten ha fradragsrett for inngående merverdiavgift i den grad anskaffelsen er til bruk i den avgiftspliktige delen av virksomheten, se merverdiavgiftsloven § 8-2.

Etter merverdiavgiftsforskriften § 8-2-2 kan fordeling av felles driftsutgifter skje på grunnlag av virksomhetens avgiftspliktige omsetning i forhold til virksomhetens samlede omsetning. Det er et vilkår for slik fordeling at den i rimelig grad gjenspeiler bruken. Alle driftsinntekter fra de virksomhetsområdene hvor anskaffelsen, brukes må tas med ved en slik fordeling, også offentlige tilskudd. Dersom det mottas slike tilskudd, må avgiftssubjektet ta stilling til hvilken del av virksomheten tilskuddene er gitt til. Dersom tilskuddene mottas til den avgiftspliktige delen av virksomheten, vil forholdstallene endres og virksomheten vil få et høyere fradrag.