Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:723 (2011-2012)
Innlevert: 25.01.2012
Sendt: 26.01.2012
Besvart: 02.02.2012 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Vil statsråden vurdere innskjerping av regelverket slik at leverandører av innholdstjenester ikke lenger kan levere innhold uten at det er mottatt særskilt bekreftelse på at mobiltelefonabonnenten aksepterer en konkret avtale om innholdsleveranser, og eventuelt kreve at innholdsleverandører må forestå egen fakturering, slik at det ikke er mobiloperatøren som forestår fakturering på vegne av useriøse innholdsleverandører?

Begrunnelse

Svært mange mobilbrukere opplever det som enklest kan kalles rene svindelforsøk av selskaper som tilbyr såkalte innholdstjenester på mobil. Det hele foregår slik at mobilkunder i en eller annen sammenheng, ofte på internett, får tilbud om en gevinst, iq-test eller tilsvarende og at en må oppgi mobilnummer for å motta resultatet. Etter å ha fått tilgang til mobilnummeret sendes det sms til dette nummeret med en eller annen innholdstjeneste som ikke er bestilt.
Avtalerettslig er det klart at dette ikke binder mobilabonnenten, men ofte faktureres innholdstjenesten av mobiloperatøren og ikke av innholdstjenesteleverandøren. Det betyr også at det blir vanskeligere å nå frem med klage før forfall på regningen, fordi du naturligvis må betale for bruken av mobiltelefonen for øvrig.
Det fremstår som om dette er et stadig økende problem og spørreren er gjort kjent med at Forbrukerrådet også kontaktes oftere av kunder som utsettes for slik virksomhet.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: For innholdstjenester over elektronisk kommunikasjon skilles det ofte mellom tjenester som betales med kredittkort eller over egen regning (direktefakturerte tjenester), og tjenester som betales over regningen for elektronisk kommunikasjon (fellesfakturerte tjenester). Representant Anundsen tar i hovedsak opp problemstillinger knyttet til de fellesfakturerte tjenestene som er omfattet av regelverket for elektronisk kommunikasjon.
Fellesfakturerte tjenester er regulert i ekomforskriften kap. 5a. Forskriften stiller krav til blant annet kostnadskontroll, informasjonsplikt, innhold og klageordning. Bestemmelsene skal sikre et tilfredsstillende vern av forbrukerne. Ved forrige revisjonen av regelverket var bekreftelse av avtale for kjøp av tjenester et sentralt tema. En av endringene som ble gjort i 2008 var å gi mobiltilbyder ansvaret for å behandle klager på betaling for innholdstjenestene som de fakturerer. Brukerne fikk også mulighet til å ta klage videre til Brukerklagenemda for elektronisk kommunikasjon dersom de ikke kommer til enighet etter at tilbyder har behandlet klagen. Brukerne risikerer ikke å få telefonen sperret på grunn av manglende betaling dersom kravet for innholdstjenesten er omstridt.
Etter endringene i 2008 har tilbyderne fått et større ansvar for å følge opp tjenestene de fakturerer for og videreformidler til sine kunder. Mens brukerne tidligere selv måtte spore opp innholdsleverandører med postboksadresse og mobiltelefonnummer, kan de nå henvende seg direkte til sin egen ekomtilbyder. Mobiltilbyderne og innholdsleverandørene har et etablert avtaleforhold gjennom CPA-avtalen (Content Provider Access). Avtalen er nødvendig for at innholdstjenesten skal bli distribuert og fakturert av mobiltilbyderen. Dersom innholdsleverandørene på noe vis svindler brukerne kan mobiltilbyderen holde igjen betaling, stenge tilgangen til nettet eller på annet vis sanksjonere mot innholdsleverandøren.
Det er i dag en rekke ulike tjenester som leveres over mobiltelefon og annen elektronisk kommunikasjon. Løypeavgift, parkering, innsamlingsaksjoner, fiskekort, spåkoner, filmer, opplysningstjeneste og ringetoner er bare noen eksempler. Variasjonen i tjenestene gjør at regelverket også må legge til rette for variasjon i avtaleinngåelsen. For eksempel vil mange oppfatte det som plunder og heft å måtte sende en egen bekreftelse før de bruker en nummeropplysningstjeneste. Regelverket krever derfor at tilbyderne av innholdstjenester skal gi prisinformasjon på en hensiktsmessig måte slik det er for kjøp av tjenester ellers i samfunnet. Hvorvidt det er inngått en forpliktende avtale eller ei reguleres av alminnelig avtalerett og ikke i ekomregelverket. For innholdstjenester kreves det at bruker skal gjøres oppmerksom på vilkårene for kjøp av tjenesten når avtalen inngås. Dette kan gjøres på flere måter; opplesing på telefon, i annonseteksten for tjenesten, i egen SMS, på oppslag ved vegbommen med mer.
Jeg mener det er viktig at regelverket for fellesfakturerte tjenester både ivaretar brukerne og legger til rette for nye tjenester som folk har nytte og glede av i hverdagen. Dagens ekomregelverk gir brukerne av fellesfakturerte tjenester en tilfredsstillende sikkerhet og en mulighet til å klage dersom de mener seg lurt.