Skriftlig spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1465 (2011-2012)
Innlevert: 25.05.2012
Sendt: 29.05.2012
Besvart: 11.06.2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Øyvind Håbrekke (KrF)

Spørsmål

Øyvind Håbrekke (KrF): Regjeringen har varslet at de vil legge frem sak for Stortinget om organisering av det fremtidige barnevernet. Barnevernet trenger god organisering og nok kapasitet for å sikre at alle barn og unge som trenger det, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.
Vil statsråden i saken som legges frem for Stortinget foreslå en opptrappingsplan med mål om full dekning i barnevernet?

Begrunnelse

Regjeringen har investert store ressurser og politisk prestisje i å nå målet om full barnehagedekning. Statsministeren har også varslet at regjeringen vil ha full sykehjemsdekning innen 2015. Det er grunn til å etterlyse tilsvarende oppmerksomhet og engasjement fra en samlet regjering når det gjelder barnevernsbarnas behov. Regjeringen har styrket det kommunale barnevernet. Samtidig er det fortsatt stor underdekning og behovene øker. Det er kapasitetsmangel i nær sagt alle ledd i barnevernet. En av de mest kritiske flaskehalsene er mangel på fosterhjem. Det er grunn til å etterlyse en målsetting og tidsfrist fra regjeringen for når kapasitetsproblemer og køer skal være fjernet også for barnevernsbarna.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Innledningsvis vil jeg vise til Stortingets behandling av Representantforslag 21 S (2009-2010) (dokument 8:21 (2009-2010)) fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Laila Dåvøy og Hans Olav Syversen om en opptrappingsplan for å sikre full barnevernsdekning. Daværende statsråd Audun Lysbakken skrev i svar til Stortinget av 17. desember 2009 at han ville vurdere forslaget om en opptrappingsplan nøye. Jeg er nå glad for å kunne fastslå at regjeringen er i full gang med det største barnevernløftet på 20 år. Styrkingen av barnevernet består av tre deler; flere ressurser, ny organisering og en gjennomgang av de overordnede prinsippene i barnevernet.

Jeg vil kort nevne hovedgrepene som er blitt gjort. I 2011 øremerket regjeringen 240 mill kroner til barnevernet. Dette har gitt 400 nye stillinger, en økning på 12 prosent fra 2010-2011 og kompetanseheving for de ansatte. Ressursløftet ble videreført i 2012. En ytterligere øremerking på 50 mill kroner har gitt 70 nye stillinger til barneverntjenester med størst behov. Det etableres nå også tilbud om videreutdanning i veiledet praksis for å kvalifisere erfarne ansatte til å gi veiledning til nye kollegaer.

De viktigste styringsparametrene som bekrefter behov for fortsatt økt kapasitet, er knyttet til oppfyllelse av lovkrav som skal sikre kvalitet og rettssikkerhet for barna, ressurssituasjonen med hensyn til saksmengde per stilling, samt andel henleggelser. Rapporteringer for 2011 viser for første gang på mange år en liten, men positiv utvikling i sentrale indikatorer. Andelen fristoversittelser i undersøkelsessaker har gått noe ned. Andelen barn og unge med tiltaksplan og omsorgsplan har økt og andelen barn i fosterhjem med tilsynsfører har økt. Dette er indikasjoner på at satsingen har den ønskede effekten og er i ferd med å snu en negativ utvikling.

Halvårsrapporteringer fra kommunene viser samtidig at viktige lovkrav fortsatt ikke oppfylles og at det fortsatt er store forskjeller kommuner imellom. Fylkesmennene som har administrert satsingen, har god kjennskap til situasjonen i den enkelte kommune. Også deres statusrapporter beskriver et fortsatt behov for nye stillinger. Det er fremdeles mange kommuner med for lav kapasitet til å håndtere veksten i saker.

Barn og familier som er omfattet av saker i fylkesnemndene, er i en svært sårbar situasjon. I dag må mange akuttplasserte barn vente mer enn fire måneder før omsorgssituasjonen blir avklart i fylkesnemndene. Det er derfor avgjørende at saksbehandlingstiden reduseres. Jeg vil i den forbindelse nevne at fylkesnemndene ble styrket med 10 mill. kroner i 2011 og at regjeringen har foreslått å styrke nemndene med 10 mill. kroner i RNB i 2012, for å redusere restansene i fylkesnemndene.

I det statlige barnevernet har det foregått en vridning fra mindre bruk av institusjon til mer bruk av fosterhjem og hjelpetiltak i hjemmet. Det gjøres grundige vurderinger av hvilke barn som har best utbytte av tilbud i fosterhjem, og hvilke barn som har behov for tilbud i institusjon. Flere regioner har avviklet institusjonsplasser for barn under 13 år, samtidig som kapasiteten i beredskapshjemmene har økt. Antall oppholdsdager er redusert med 5 % i både statlige og private institusjoner fra 2010 til 2011, slik at vi nå har overkapasitet i institusjonstilbudet. Det ble i 2011 rekruttert over 600 fosterhjem, noe som er en økning fra 2010. Det er også inngått avtaler med ideelle organisasjoner om rekruttering av fosterhjem og om mer helhetlige tjenester. Direktoratet arbeider kontinuerlig med å rekruttere flere fosterhjem.

Når det gjelder fremtidig organisering av barnevernet, vil regjeringen i 2013 fremme en lovproposisjon der dette behandles. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har derfor innhentet en rekke rapporter fra eksterne forsknings- og analysemiljøer. Disse miljøene har hatt i oppdrag å evaluere forvaltningsreformen i barnevernet fra 2004. I tillegg har vi blant annet fått innspill fra et bredt sammensatt barnevernpanel og fra barn og unge med erfaring fra barnevernet. På bakgrunn av innspillene vil jeg nå vurdere om det er behov for endringer i barnevernets organisering. Barns rettigheter og barns rettssikkerhet vil også være sentrale tema i stortingsdokumentet, samt hvilke overordnede prinsipper som bør ligge til grunn for barnevernets arbeid.

Jeg ser frem til en bred diskusjon om barnevernet i Stortinget i forbindelse med behandlingen av lovproposisjonen. Økt kapasitet og kompetanse, hensiktsmessig organisering og styrkede rettigheter er viktige forutsetningene for å gi alle barn nødvendig hjelp til rett tid.