Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:1526 (2011-2012)
Innlevert: 05.06.2012
Sendt: 06.06.2012
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 14.06.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): TV2 har nylig hatt flere oppslag om 14 nedlagte tollstasjoner som eies av staten, men som siden 1959 har vært benyttet av Tollvesenet som ferieboliger. Representanter fra flere kommuner har gitt uttrykk for at Tollvesenet sin bruk hindrer allmennheten i å få tilgang til arealet rundt disse stasjonene.
Mener statsråden at det er riktig og naturlig at Tollvesenet skal tviholde på disse eiendommene, eller bør allmennheten også få tilgang til disse strandperlene?

Begrunnelse

I tillegg til spørsmålet ovenfor ber jeg også å få opplyst om hvor store arealer dette totalt sett er og hvor mange meter strandlinje dette gjelder.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Ferieboligordningen for Toll- og avgiftsetaten ble vedtatt av Stortinget i 1959. Ordningen omfatter nedlagte tollsteder som har vært brukt av tollmyndighetene i flere århundrer. Eiendommene brukes i dag først og fremst som ferieboliger for Toll- og avgiftsetatens ansatte, og det er Toll- og avgiftsetaten som forvalter og vedlikeholder eiendommene. Av de totalt 14 eiendommene har fire av eiendommene festet tomt. Eiendommene er fredet eller i prosess med å bli fredet med utgangspunkt i Landsverneplanen for Tollvesenets kulturhistoriske eiendommer. Denne planen er utarbeidet av Toll- og avgiftsetaten i nært samarbeid med Riksantikvaren.

Toll- og avgiftsetatens ansatte betaler leie for å kunne benytte ferieboligene. Det ble i forbindelse med etableringen av ordningen opprettet et velferdsfond hvor leieinntekter og renteinntekter skulle finansiere vedlikeholdet av de kulturhistoriske eiendommene. Eiendommene har et samlet areal på 73,9 dekar og en strandlinje på til sammen 1 670 meter.

I TV2s fremstilling av saken hevdes det at allmennheten ikke har tilgang til disse eiendommene. Denne framstillingen er etter mitt syn ikke riktig. Toll- og avgiftsetaten har hele tiden lagt til grunn at eiendommene, med unntak av bygningene og ev. hager i størst mulig grad kan benyttes av allmennheten. Utover denne generelle tilnærmingen, har etaten også inngått særskilte avtaler med lokale foreninger og organisasjoner for å bedre allmennhetens tilgang til eiendommene. Ved Larkollen har etaten en avtale med Oslofjordens Friluftsråd og ved Svinør har etaten inngått en avtale med Skjærgårdsparken Lindesnes. Når det gjelder ferieboligen Ny-Hellesund i Søgne kommune, så har det siden 1938 anløpt ferge på deler av bryggen. Senere har den lokale velforening etablerte båtplasser på eiendommen.

Toll- og avgiftsetaten ønsker en god dialog med vertskommunene der feriehjemmene ligger. Etaten har gjennom årene mottatt et fåtall henvendelser fra vertskommuner vedrørende feriestedene. I forlengelsen av arbeidet med Landsverneplanen ser etaten at det i tiden fremover er behov for å intensivere samarbeidet med vertskommunene.

Utover å fungere som feriehjem for etatens ansatte, brukes stedene fremdeles i forbindelse med maritime tolloperasjoner. Toll- og avgiftsetaten og Kystverket hadde i løpet av mai en felles operasjon i Oslofjorden. Tollstedet Sandøysund ble da brukt som overnattingssted for etatens personell.

Jeg mener at de nedlagte tollstedene er en viktig del av norsk kystkultur. Vi må ivareta eiendommene på en god måte. Fortsatt statlig eie og feste sikrer dette.