Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1849 (2011-2012)
Innlevert: 31.08.2012
Sendt: 03.09.2012
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 07.09.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Hvilke regler gjelder for utstedelse av gavekort og hvor finnes disse bestemmelsene?

Begrunnelse

Gavekort er meget likvide, neste like likvide som penger, men begrenses til et utvalg butikker, eller bare én butikk. Gavekort erfarer jeg kan vare et bestemt antall år, gjerne tre år, men det er ikke alltid det påføres utløpsdato synlig på kortet. Dette er kun lagret i kortet og vanskelig å følge opp for kunden. Foreldelsesloven av 1979 fastsetter foreldelse for utstedte gjeldsbrev på 10 år, ellers er fristen tre år. Jeg skulle tro det kunne anføres at gavekort er en moderne utgave av et gjeldsbrev.
Det ønskes forøvrig opplyst hvordan statsråden vurderer Gjeldsbrevsloven som er fra 1939 og hvorvidt denne har hengt med når det gjelder alle forhold rundt teknologi.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Gavekort utstedes normalt av en næringsdrivende, typisk en butikk, en butikkjede, en sammenslutning av slike eller av et foretak som har gjort avtale med et utvalg butikker eller butikkjeder. Gavekortet gir normalt innehaveren av kortet en rett til å handle varer eller tjenester for en verdi inntil gavekortets pålydende, i nærmere bestemte utsalgssteder og innenfor en nærmere avgrenset tidsperiode.
Erverv av gavekort som skjer ved utstedelsen av kortet uten at det anses skjedd noen overdragelse av kortet, må antas å reguleres av alminnelige ulovfestede regler om rettighetsstiftelser. Erverv av gavekort som skjer ved overdragelse (kjøp) av gavekortet, må antas å reguleres av lov 21. juni 2001 nr. 34 om forbrukerkjøp dersom selgeren opptrer i næringsvirksomhet og kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, og derved anses som en forbruker, jf. lovens § 1 første til tredje ledd og § 2 første ledd bokstav c. Har man ikke å gjøre med et forbrukerkjøp, må overdragelsen (kjøpet)av slike kort antas å reguleres av lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp, jf. lovens § 1 første ledd. Forbrukerkjøpsloven kan ikke fravikes til skade for forbrukeren, jf. lovens § 3 første ledd, mens kjøpsloven kan fravikes ved avtale, jf. lovens § 3. Både forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven suppleres av alminnelige, ulovfestede kontraktsrettslige prinsipper samt av avtaleloven og ulovfestede avtalerettslige regler.
Rettigheten gavekortet gir innehaveren, herunder de nærmere vilkårene for bruk av gavekortet – typisk i hvilke utsalgssteder kortet kan benyttes, om det gjelder begrensninger i hva slags varer kortet kan benyttes til handel av og for hvilken tidsperiode kortet kan benyttes (kortets gyldighetsperiode) – vil etter overdragelse av gavekortet i prinsippet bero på avtalen om kjøp av kortet. Både forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven legger til grunn at avtalen vil danne utgangspunktet her, jf. forbrukerkjøpsloven § 15 første ledd og kjøpsloven § 17 første ledd. Avtalen må tolkes, og ulovfestede avtalerettslige prinsipper for avtaletolkning vil da måtte anvendes. Dersom det ikke er avtalt hvilken nærmere rettighet gavekortet gir innehaveren, for eksempel ved at kortets gyldighetsperiode ikke er avtalt, oppstiller både forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven regler til supplering av avtalen, jf. forbrukerkjøpsloven § 15 annet ledd og kjøpsloven § 17 annet ledd. Dersom et gavekort ikke anses overdratt, vil de nærmere rettigheter gavekortet gir innehaveren, bero på en tolkning av stiftelsesgrunnlaget for gavekortet. Et gavekorts gyldighetsperiode beror etter dette ikke på reglene om foreldelse i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven).
Til spørsmålet om hvorvidt lov 17. februar 1939 nr. 1 om gjeldsbrev anses tidsmessig, kan jeg opplyse at denne lovens regler, tross lovens alder og språkdrakt, i stor utstrekning anses å gi uttrykk for gjeldende alminnelige formuerettslige prinsipper, og at lovreglene som følge av dette i betydelig utstrekning anvendes analogisk utenfor lovens anvendelsesområde.