Skriftlig spørsmål fra Torgeir Micaelsen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:99 (2012-2013)
Innlevert: 15.10.2012
Sendt: 15.10.2012
Besvart: 18.10.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Torgeir Micaelsen (A)

Spørsmål

Torgeir Micaelsen (A): Hva er fordelingseffektene av Høyres og FrPs samlede forslag til skattekutt?

Begrunnelse

Høyre har sagt at de vil fjerne formuesskatten og arveavgiften. I tillegg har de en rekke skatte- og avgiftskuttforslag som ligger inne i deres alternative statsbudsjett for 2012, herunder økt minstefradrag, redusert toppskatt, økt avskrivningssats og redusert pensjonistskatt. FrP vil fjerne formuesskatten og arveavgiften, kutte drivstoffprisene med 2 kr/l, fjerne alle bompenger, fjerne dokumentavgiften, innføre svensk prisnivå på alkohol og tobakk, fjerne engangsavgiften på bil, redusere momsen på næringsmidler, øke minstefradraget, øke avskrivningssatsene, og innføre et ROT/RUT-fradrag etter svensk modell.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Departementet har ikke mulighet for å beregne fordelingsvirkningene av Høyres og Fremskrittspartiets samlede forslag til skattekutt. Det skyldes dels at SSBs modellapparat for beregning av fordelingsvirkninger av skatteendringer ikke er egnet til å analysere alle typer skatte- og avgiftsendringer, dels at partiene ikke har konkretisert alle sine forslag til skatte- og avgiftsendringer tilstrekkelig detaljert til at fordelingsvirkningene lar seg tallfeste. For eksempel uttrykker Fremskrittspartiet i sitt forslag til partiprogram at partiet vil ha et ”flatere og mer oversiktlig skattesystem med solide bunnfradrag”. Det framgår ikke av programforslaget hva dette eventuelt betyr konkret for eksempelvis minstefradrag og toppskatt.

Partienes alternative budsjetter inneholder derimot tilstrekkelig detaljerte opplysninger om skatteendringer til at fordelingsvirkninger kan anslås, så langt modellapparat tillater. Det vises til anslåtte fordelingsvirkninger av opposisjonspartienes skatteforslag for 2012 i mitt svarbrev til Arbeiderpartiets stortingsgruppe 24. november 2011. Fordelingsvirkningene av henholdsvis Fremskrittspartiets og Høyres forslag vises i tabell 1.



Tabell 1 Gjennomsnittlig endring i skatt med henholdsvis Fremskrittspartiets skatteforslag og Høyres skatteforslag sammenlignet med Regjeringens forslag til statsbudsjett 2012 i ulike intervaller for bruttoinntekt.1 Alle personer 17 år og eldre. Kroner. Negative tall betyr lettelser

Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser.

Tusen kroner Antall Skatt med Regjeringens forslag Endring i skatt med FrPs skatteforslag sammenlignet med Regjeringens forslag. Kroner Endring i skatt med Høyres skatteforslag sammenlignet med Regjeringens forslag. Kroner

0 – 150 556 372 4 300 -900 -400

150 – 200 319 671 12 800 -2 100 -800

200 – 250 350 380 26 000 -3 200 -1 000

250 – 300 338 249 44 200 -3 900 -1 500

300 – 350 344 834 63 400 -3 800 -2 000

350 – 400 363 178 81 300 -3 600 -2 200

400 – 450 344 421 97 800 -3 400 -2 200

450 – 500 291 656 114 600 -3 500 -2 300

500 – 600 391 258 141 700 -5 400 -3 200

600 – 750 265 300 192 400 -6 400 -3 600

750 – 1000 172 688 273 600 -7 100 -4 000

1000 – 2000 118 182 463 100 -9 800 -6 000

2000 – 3000 13 053 903 300 -18 800 -11 500

3000 og over 8 736 2 230 500 -65 400 -36 100

I alt 3 877 978 100 300 -4 000 -2 100

1 Omfatter blant annet ikke fjernet arveavgift og avgiftsendringer. Avrundet til nærmeste 100 kroner.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

De relativt betydelige lettelsene for dem med de høyeste inntektene skyldes i all hovedsak lettelser i formuesskatten. Både Høyre og Fremskrittspartiet har gitt uttrykt for at de vil fjerne formuesskatten. Det vil i så fall ha betydelige fordelingsvirkninger, jf. tabell 2 som viser fordelingsvirkningene dersom formuesskatten hadde blitt fjernet fra 2013.

Tabell 2 Gjennomsnittlig endring i skatt i ulike intervaller for bruttoinntekt. Forslag om å fjerne formuesskatten sammenlignet med Regjeringens forslag for 2013. Alle personer 17 år og eldre. Negative tall betyr lettelser. Kroner

Bruttoinntekt.

Tusen kroner Antall Endring i skatt. Alle personer. Mill. kroner Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner Gjennomsnittlig endring i skatt for de som berøres. Kroner. (Prosent som berøres i parentes)

0 - 150 572 000 -400 -700 -12 900 (5)

150 - 200 331 500 -270 -800 -6 200 (13)

200 - 250 383 300 -420 -1 100 -7 600 (14)

250 - 300 368 500 -510 -1 400 -8 200 (17)

300 - 350 354 200 -550 -1 600 -8 700 (18)

350 - 400 362 200 -590 -1 600 -10 100 (16)

400 - 450 354 800 -630 -1 800 -12 000 (15)

450 - 500 309 200 -610 -2 000 -13 400 (15)

500 - 600 433 500 -1 100 -2 500 -15 900 (16)

600 - 750 303 300 -1 380 -4 500 -22 700 (20)

750 - 1000 192 200 -1 440 -7 500 -30 400 (25)

1000 - 2000 137 000 -2 790 -20 300 -54 600 (37)

2000 - 3000 13 500 -1 150 -85 600 -146 700 (58)

3000 og over 8 600 -3 200 -374 100 -501 300 (75)

I ALT 4 123 900 -15 030 -3 600 -23 000 (16)

Kilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2010. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2013. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig framskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

Lenke til svaret med tabell i pdf-format