Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:586 (2012-2013)
Innlevert: 27.12.2012
Sendt: 28.12.2012
Besvart: 08.01.2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Vaktvirksomhetsloven ble endret i 2009, med tanke på krav til utdanning for personer som utfører vakttjeneste. Endringene trådte i kraft 1. april 2012. Endringene skaper problemer for frivillige organisasjoner, fordi man ikke kan bruke frivillige vakter, men kun vakter med godkjent utdanning.
Kan statsråden redegjøre for hvilke konsekvenser lovendringen har fått for frivillige organisasjoner når det gjelder kravet til utdanning?

Begrunnelse

Endringene i vaktvirksomhetsloven som trådte i kraft 1. april dette år, hadde til formål å forbedre innholdet i vaktutdanningen samt styrke kontrollmulighetene med vakt/vekterbransjen, noe som er viktig for å gi brukerne et trygt og forsvarlig tilbud. Et av tiltakene var å skjerpe krav til utdanning for personer som utfører vakttjeneste. Dette er noe vi i KrF er enig i, fordi det er viktig med en felles plattform for å sikre at vakttjenesten utføres på en forsvarlig måte. Utdanning vil sikre at hensynet til de som utfører vakttjeneste blir ivaretatt, samt brukerne.
Selv om krav til utdanning i utgangspunktet er positivt, har vi fått signaler om at loven har skapt problemer for frivillige organisasjoner spesielt med tanke på kravet til utdanning. Det kan synes som om det burde være en større differensiering når det gjelder krav til utdanning når det gjelder egenvakthold.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Endringene i vaktvirksomhetsloven skal sikre bedre kvalitet på den vakttjenesten som utføres, styrke rettssikkerheten til de som kommer i kontakt med vektere og bedre kontrollen med vekterbransjen. Lovendringen fjernet skillet mellom kommersiell vaktvirksomhet og egenvakthold.
Det er i betydelig grad lagt til rette for bruk av frivillige ved arrangementer og lignende i det nye regelverket. Dette er gjort ved et klart skille mellom serviceoppgaver som ufaglærte kan utføre og vekteroppgaver som faglærte må utføre. Frivillige organisasjoner som ønsker å bruke ufaglærte vakter ved sine arrangementer anbefales å ta kontakt med lokalt politi og i en dialog med politiet komme til enighet om muligheten for å bruke ufaglært personell sammen med vektere/ordensvakter for å kunne løse vaktbehovet. Det er også lagt ut informasjon på politiets hjemmeside om regelverket for å bidra til en slik dialog.
Såfremt arrangøren får et pålegg av politiet om å bruke vektere for å sikre ro og orden ved et arrangement eller et serveringssted, vil disse ikke kunne erstattes med ufaglærte fullt ut. Det er et krav om at visse oppgaver grunnet sitt innhold må utføres av faglært personell. Departementet har fått henvendelser fra serveringssteder som tidligere i stor grad kun har brukt ufaglærte vakter til egenvakthold. Det vil for disse medføre økte utgifter ved at de må leie inn faglærte i noen grad. For å holde kostnadene så lave som mulig har departementet da foreslått at de selv organiserer seg som et vaktselskap og utdanner eget personell til ordensvakter. Det blir da opp til bedriften selv hvordan disse skal lønnes/kompenseres. En annen mulighet er at flere slike bedrifter slår seg sammen for i fellesskap å ivareta utdanningsbehovet.
I den forbindelse ønsker jeg også å understreke at vi allerede har lagt til rette for en forenklet praksisopplæring for ordensvakter og at vi ytterligere i opplærings-programmet foretar forenklinger i forhold til ordensvakter, både med hensyn til
opplæringens omfang og ved tilpasning til en forenklet gjennomføring av utdannelsen
ved stor grad av bruk av nettbasert opplæring. Dette nettopp for å ivareta
ordensvaktenes karakter i forhold til ordinær vaktvirksomhet og for å gjøre utdanningen så kostnadsbesparende som mulig.