Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:409 (2013-2014)
Innlevert: 17.02.2014
Sendt: 17.02.2014
Besvart: 20.02.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Viser til spørsmål nr. 347 og er glad for justisministerens signaler om å se på dagens praksis for unntaksbestemmelser for å gi fri rettshjelp i utlandet. Det strider mot den allmenne rettsoppfatningen at staten gir støtte til norske borgere som er dømt for mord i utlandet, men ikke til mennesker som uforskyldt er blitt invalid og på grunn av manglende økonomiske ressurser står i fare for å miste hjem og leve på minste trygd resten av livet.
Når og på hvilken måte vil statsråden starte arbeidet med å se på gjeldende praksis?

Begrunnelse

Jeg vet at statsråden ikke kan gripe inn i en konkret saksbehandling og er i utgangspunktet opptatt av at unntaksbestemmelsene for å få fri rettshjelp i utlandet skal være restriktiv. Men jeg har fått tillatelse til å bruke navnet til han som er utgangspunktet for mitt spørsmål for å tydeliggjøre utfordringene med dagens føringer og praksis.

Frode Haugland født i 1970 ble påkjørt i Hellas i 2006 og er i dag 35 % invalid og 100 % ufør. På grunn av sin unge alder har han ikke tjent opp rettigheter og må leve resten av livet på laveste uføretrygd. Ansvarsforholdene vedrørende ulykken måtte helt opp i gresk Høyesterett, der skadevolder til slutt ble dømt til straff og til å betale erstatning. Politiet ville i utgangspunktet ikke etterforske saken. Retten har videre avgjort at han skal få erstatning, men krever at gresk helsevesen skal overprøve helseuttalelsene fra Haukeland Sykehus. Kravet fra Frode er på 1.3 Mill Euro som skal dekke tapt arbeidsfortjeneste frem til 67 år, direkte utgifter og et mindre beløp for tort og svie. Frode snakker ikke gresk og den greske advokaten er dårlig i engelsk. Han har ikke fått dekket reiser til rettssaken, utgifter til vitner, krav om høy salær samt at han flere ganger er blitt oppfordret til å betale under bordet for å få fortgang i saken eller med løfte om bedre utfall. etter åtte år har Frode mistet tiltroen til det greske rettsapparatet. Han har fått avslag på søknad om fri rettshjelp for å få bistand til å vurdere om det konkrete forslaget til erstatning som er under utarbeiding, bør aksepteres eller om han vil komme bedre ut med å anke erstatningsberegningen til Høyesterett. Han har satt seg selv og familien i gjeld for å dekke reiser og ekstra utgifter og har ikke økonomiske muligheter til å engasjere norsk advokat som kan gi han nødvendig bistand og rettsikkerhet.

Han har fått avslag på søknad om fri rettshjelp ut fra praksis om at man ikke bistår i sivile saker og at det ikke kan dokumentere påstandene om at den greske påtalemyndigheten/rettshjelpsordningen ikke ivaretar grunnleggende rettsikkerhetsbehov. Det er vanskelig å se hvordan en enkelt borger uten juridisk kompetanse, økonomiske ressurser eller greske språk/samfunnskunnskaper skal kunne legge frem mer konkrete opplysninger enn det han har opplevd i løpet av åtte år. Med fri rettshjelp fra Norge ville han både stått sterkere i forhandlingene om erstatningsbeløpet, men også fått større i ro i forhold til at rettsikkerheten ble ivaretatt. Anken om fri rettshjelp er nå til behandling i Statens Sivilrettsforvaltning.

Frode er utslitt etter åtte års kamp med sykdom, NAV om uføretrygd, greske rettssystemet og at han nå står i fare for å miste hjemmet sitt på grunn av gjelden.

Når man ser at konsekvensene blir så store for et ungt menneske som uforskyldt må leve med store smerter, arbeidsufør og på laveste trygdesats resten av livet så vil folk flest mene at det strider mot vår rettsoppfatning at en slik skjebne ikke faller inn under lovens unntaksbestemmelse og at der foreligger særlige grunner for å gi fri rettshjelp.

Det viktigste er at de som har stått for skaden blir stilt til ansvar og at Frode Haugland får erstatning slik at han kan leve et så godt liv som mulig. Men utfallet av erstatningssaken har også betydning for fremtidig behov for økonomisk støtte fra fellesskapet. Dersom Frode ikke får den erstatningen som han har krav på, blir det større utgifter på det offentlige tjenestetilbudet. I tillegg til rettsikkerhet for norske borgere er det også samfunnsøkonomisk argumenter for at vi snarest bør se nærmere på utøving av skjønn i ekstraordinære saker som bør få fri rettsråd i utlandet.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere å se på praksisen etter rettshjelploven § 12 annet ledd, samtidig som vi tar stilling til oppstart for og omfanget av oppfølgingen av St.meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentleg rettshjelp. Det er ikke avklart når dette arbeidet vil bli satt i gang.