Skriftlig spørsmål fra Iselin Nybø (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1059 (2013-2014)
Innlevert: 30.06.2014
Sendt: 30.06.2014
Besvart: 04.07.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Iselin Nybø (V)

Spørsmål

Iselin Nybø (V): Hvordan skal politiet håndheve innføringen av et tiggerforbud, og hvor høyt mener statsråden at politiet skal prioritere slike saker sammenlignet med andre kriminelle handlinger?

Begrunnelse

I dag har vi et lovverk som er laget for å hindre menneskehandel og organisert kriminalitet. Vi har også lover mot vinningskriminalitet og ordensforstyrrelse. Det er derfor ikke lovverket, men håndhevelsen som mangler når vinningskriminalitet, organisert kriminalitet, uønsket adferd og menneskehandel fortsatt er et problem. I media kan vi lese om et høyt antall henleggelser av saker, også der det er kjent gjerningsmann. Mangelen på effektivitet og tilstrekkelig ressurser i politiet er en av hovedårsakene til dette.

Hvis vi ser på antall anmeldelser er tallenes tale nokså klar. I følge SSB er antall ferdig etterforskede lovbrudd det laveste siden 1994 og antall siktede det laveste siden 2003.

Det er for eksempel slik at mer enn 98 prosent av alle de rettslig avgjorte sykkeltyveriene og simple tyverier fra kafé og restaurant endte som uoppklarte. I kategorien annet «grovt tyveri» var nesten 95 prosent ikke oppklart. Av de 129 700 ferdig etterforskede tyveriene i 2012 ble over 85 prosent henlagt på grunn av manglende opplysninger om gjerningsperson. Færre enn 13 400 tyverier resulterte i tiltale, forelegg eller annen avgjørelse som klassifiseres som oppklart. Antallet oppklarte tyverier er dermed det laveste som er registrert siden begynnelsen av 1980-tallet.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Stortinget vedtok i juni endringer i politiloven § 14 som åpner for at kommunene i sine politivedtekter kan forby tigging. I de kommuner der man velger å innføre et forbud, vil strafferammen ved overtredelser være bøter eller fengsel i inntil 3 måneder.

De aktuelle politidistriktene må fastsette hvordan et eventuelt forbud skal håndheves, herunder hvilket bøtenivå man eventuelt skal legge seg på. Domstolene vil i siste hånd beslutte hva straffen skal være for overtredelser.

Det kan være grunn til å anta at politiets håndheving av et tiggerforbud ikke uten videre vil generere et stort antall straffesaker. Med støtte i et forbud vil politiet kunne pålegge personer som tigger å avslutte virksomheten, samt eventuelt bortvise dem fra området de befinner seg i, uten at det opprettes anmeldelser. Løsgjengerlovens forbud mot tigging ble langt på vei håndhevet på denne måten.

Riksadvokaten gir sentrale retningslinjer for politiets prioritering av straffesaker, mens det også fastsettes lokale prioriteringer. Lokale prioriteringer er ikke statiske, men må tilpasses en skiftende virkelighet. Tigging har vist seg å gi meget ulike utfordringer rundt om i politidistriktene. Det lar seg derfor ikke gjøre å ha generelle synspunkter på politiets prioritering av eventuelle forbud.