Ketil Kjenseth (V): Hva vil statsråden gjøre for å sikre rekruttering av geriatere til sykehus, flere sykehjemsmedisinere til kommunene og for en mer forutsigbar samhandling mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene om de eldre pasientene med sammensatte lidelser?
Begrunnelse
Nasjonal helse- og sykehusplan oppsummerer tydelig den demografiske utfordringen vi står overfor med en aldrende befolkning i distriktene, sentralisering av ungdom og at for få menn i dag velger helsefagutdanning til at vi kan forvente å opprettholde dagens kapasitet og nivå på helsetjenestene etter 2030.
Medisinskfaglig handler mye av utfordringsbildet om geriatri. Dette fagområdet er imidlertid ikke nevnt i Nasjonal helse- og sykehusplan. I motsetning til akutt kirurgi, som står igjen som en av få debatter i offentligheten av planforslaget.
Undertegnede er svært tilfreds med at Nasjonal helse- og sykehusplan så tydelig sier at ingen sykehus skal legges ned og at vi trenger all den desentraliserte kapasiteten vi har for å møte utfordringene framover med stadig flere eldre med mange diagnoser og stadig flere kronikere som lever lengre med flere diagnoser. Bare et fåtall av disse er så syke at de vil trenge lengre opphold i sykehus, enn si akutt kirurgi. Men svært mange av dem vil ha behov for tverrfaglig kompetanse med diagnostisering og spesialisert behandling i sykehus av og til for å kunne bo så lenge hjemme som mulig – eller i et kommunalt tilrettelagt botilbud.
Geriatri er et spesialisert tilbud i sykehus. Det har en viktig funksjon i sykehus, men også en viktig funksjon i samspill med fastlege og kommunale pleie- og omsorgstilbud. Kombinasjonen av demens, akutt forvirring, betennelser og virkninger av mange typer medisiner samtidig, kan av og til bli så sammensatt at det trengs spesialisert sykehuskompetanse og behandling.
Sykehuset på Lillehammer, som en del av Sykehuset Innlandet HF, hadde i tre år et prosjekt i samarbeid med kommunene i Lillehammer, Øyer og Gausdal – «Kom ut». Helsehuset på Lillehammer med felles kommunale akutt døgnplasser for syke eldre og geriater ved sykehuset samarbeidet tett om oppfølging av pasientene. Det ble klarlagt mange gevinster, ikke minst for pasientene. Men også for sykehuset, med kortere liggetid der og klarerere ansvarsforhold mellom ulike sykehusavdelinger. Samt for kommunene, som fikk styrket sin kompetanse og frigjort ressurser til andre pasientgrupper.
Prosjektet «Kom-ut» er nå avsluttet. Sykehuset på Lillehammer har ikke lengre geriater. Tilsvarende er situasjonen ved nesten alle de seks somatiske sykehusene i Sykehuset Innlandet HF. Dette er i den delen av Norge hvor den aldrende befolkningen vokser raskest. Anslagsvis bør sykehuset på Lillehammer ha tre geriatere for å dekke den langstrakte Gudbrandsdalens utfordringer med store avstander og mange flere eldre de neste årene. Nå står de i null. Tilsvarende er situasjonen for Østerdalen. Men også store byer som Bergen og Drammen står uten geriater ved sine sykehus. Samtidig er bare ett sykehjem i Norge godkjent for legespesialisering innen sykehjemsmedisin.
Både dagens behandlings- og utdanningstilbud framstår svært tilfeldig. På vegne av mange eldre pasienter og pårørende som ikke får tilbud om geriatrisk utredning og behandling, framstår situasjonen som uforklarlig og på grensen til uforsvarlig.