Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:611 (2015-2016)
Innlevert: 16.02.2016
Sendt: 17.02.2016
Besvart: 26.02.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Hva vil statsråden gjøre for å sikre rekruttering av geriatere til sykehus, flere sykehjemsmedisinere til kommunene og for en mer forutsigbar samhandling mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene om de eldre pasientene med sammensatte lidelser?

Begrunnelse

Nasjonal helse- og sykehusplan oppsummerer tydelig den demografiske utfordringen vi står overfor med en aldrende befolkning i distriktene, sentralisering av ungdom og at for få menn i dag velger helsefagutdanning til at vi kan forvente å opprettholde dagens kapasitet og nivå på helsetjenestene etter 2030.
Medisinskfaglig handler mye av utfordringsbildet om geriatri. Dette fagområdet er imidlertid ikke nevnt i Nasjonal helse- og sykehusplan. I motsetning til akutt kirurgi, som står igjen som en av få debatter i offentligheten av planforslaget.
Undertegnede er svært tilfreds med at Nasjonal helse- og sykehusplan så tydelig sier at ingen sykehus skal legges ned og at vi trenger all den desentraliserte kapasiteten vi har for å møte utfordringene framover med stadig flere eldre med mange diagnoser og stadig flere kronikere som lever lengre med flere diagnoser. Bare et fåtall av disse er så syke at de vil trenge lengre opphold i sykehus, enn si akutt kirurgi. Men svært mange av dem vil ha behov for tverrfaglig kompetanse med diagnostisering og spesialisert behandling i sykehus av og til for å kunne bo så lenge hjemme som mulig – eller i et kommunalt tilrettelagt botilbud.
Geriatri er et spesialisert tilbud i sykehus. Det har en viktig funksjon i sykehus, men også en viktig funksjon i samspill med fastlege og kommunale pleie- og omsorgstilbud. Kombinasjonen av demens, akutt forvirring, betennelser og virkninger av mange typer medisiner samtidig, kan av og til bli så sammensatt at det trengs spesialisert sykehuskompetanse og behandling.
Sykehuset på Lillehammer, som en del av Sykehuset Innlandet HF, hadde i tre år et prosjekt i samarbeid med kommunene i Lillehammer, Øyer og Gausdal – «Kom ut». Helsehuset på Lillehammer med felles kommunale akutt døgnplasser for syke eldre og geriater ved sykehuset samarbeidet tett om oppfølging av pasientene. Det ble klarlagt mange gevinster, ikke minst for pasientene. Men også for sykehuset, med kortere liggetid der og klarerere ansvarsforhold mellom ulike sykehusavdelinger. Samt for kommunene, som fikk styrket sin kompetanse og frigjort ressurser til andre pasientgrupper.
Prosjektet «Kom-ut» er nå avsluttet. Sykehuset på Lillehammer har ikke lengre geriater. Tilsvarende er situasjonen ved nesten alle de seks somatiske sykehusene i Sykehuset Innlandet HF. Dette er i den delen av Norge hvor den aldrende befolkningen vokser raskest. Anslagsvis bør sykehuset på Lillehammer ha tre geriatere for å dekke den langstrakte Gudbrandsdalens utfordringer med store avstander og mange flere eldre de neste årene. Nå står de i null. Tilsvarende er situasjonen for Østerdalen. Men også store byer som Bergen og Drammen står uten geriater ved sine sykehus. Samtidig er bare ett sykehjem i Norge godkjent for legespesialisering innen sykehjemsmedisin.
Både dagens behandlings- og utdanningstilbud framstår svært tilfeldig. På vegne av mange eldre pasienter og pårørende som ikke får tilbud om geriatrisk utredning og behandling, framstår situasjonen som uforklarlig og på grensen til uforsvarlig.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: La meg innledningsvis slå fast at representanten Kjenseth peker på viktige innsatsområder i sitt spørsmål. For å gi et økende antall eldre pasienter god behandling og oppfølging i helsetjenesten, er vi avhengig av en rekke ulike profesjoner, styrket kompetanse og god samhandling. Regionale helseforetak har ansvar for å sørge for tilstrekkelig kompetanse og forsvarlige tjenestetilbud i spesialisthelsetjenesten, dette omfatter også geriatrisk kompetanse. Særlig oppmerksomhet må rettes mot områder hvor det forventes økte behov. Dette har vært særlig aktuelt etter opphevelse av tidligere kvoteregulering av stillinger i spesialistutdanning av leger. Geriatri er en av flere medisinske spesialiteter som helseforetakene definerer som sårbar med hensyn til rekruttering. Det oppleves utfordringer både med hensyn til å utdanne nye geriatere og ved rekruttering til spesialiststillinger – og det geriatriske tilbudet i sykehusene er i endring. Dette er en kjent problemstilling, som det jobbes med. Blant annet for å bedre rekruttering av geriatere er det i regelverket for spesialistutdanning av leger gitt en dispensasjonsadgang for at tjeneste ved relevante utdanningssteder, som sykehjem, skal kunne gi uttelling for spesialiseringen. Tiltaket vil i tillegg bidra til å styrke kontakten mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. På den måten utnyttes utdanningsstedene på en hensiktsmessig måte ved at leger som allerede arbeider på sykehjem kan få anledning til å søke om å få tjenesten godkjent som en del av en spesialistutdanning i geriatri.
Regjeringen vil på flere måter legge til rette for bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I Stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste fremgår det blant annet at regjeringen vil forbedre samhandlingen ved å speile spesialisthelsetjenestens lovpålagte veiledningsplikt overfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene til også å gjelde veiledning andre veien. I tillegg kan kommunene videreutvikle de obligatoriske samarbeidsavtalene mellom kommuner og helseforetak.
Helse- og omsorgsdepartementet vil også gi Helsedirektoratet i oppdrag å legge til rette for regelmessig faglig dialog både mellom kolleger i primærhelsetjenesten, og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Vi ønsker at det skal etableres arenaer for regelmessig kompetanseoverføring og erfaringsutveksling mellom spesialisthelsetjenesten og fastleger/medlemmer av primærhelseteam, samt innad i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Et annet aktuelt oppdrag Helsedirektoratet har fått, er å utarbeide en veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov. Det fremgår av Meld. St. nr. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste, at regjeringen vil ta initiativ til at det utvikles en veileder for kommunen for oppfølging av de multisyke og mest skrøpelige brukerne.
Kompetanseløft 2020 ble presentert i Prop. 1 S (2015-2016) og er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Formålet med planen er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og å bidra til å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning.
Utfordringsbildet tilsier behov for styrking av kompetansen på flere områder, deriblant høyere og bredere utdanning av helse- og sosialfaglig personell. Det er behov for å forbedre den medisinske oppfølging av brukere i sykehjem og hjemmetjenestene. Den medisinske oppfølgingen er særlig knyttet til forebygging, behandling, lindrende behandling og rehabilitering av brukere med kroniske sykdommer med et komplekst og sammensatt sykdomsbilde. Jeg merker meg at dette er også representanten Kjenseth opptatt av i sin begrunnelse for spørsmålet. Kompetanseløft 2020 vil bidra til å heve kompetansen i den kommunale helse- og omsorgtjenesten.