Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1385 (2015-2016)
Innlevert: 27.06.2016
Sendt: 27.06.2016
Rette vedkommende: Barne- og likestillingsministeren
Besvart: 30.06.2016 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Aktivitetsguide i Tromsø er en suksess og har bidratt til sosial inkludering gjennom idretten. Prosjektet bidrar til at barn, uavhengig av foreldrenes økonomi, gis mulighet til å delta jevnlig i minst en organisert fritidsaktivitet sammen med andre. Prosjektet blir fremhevet i integreringsmeldingen. Men i den nasjonale tilskuddsordningen ekskluderes slike integrerende prosjekter, og Aktivitetsguide vil følgelig stå utenfor støtteordningen fra nyttår.
Hva tenker statsråden om dette?

Begrunnelse

Barnefattigdom er et økende problem, og er en av årsakene til sosial eksklusjon og isolasjon. Behov for deltakelse i fritidsaktiviteter blir ofte underordnet i NAVs oppfølging av lavtlønnsfamilier. Den største og kanskje viktigste arenaen for frivillighet er idretten. Den engasjerer og organiserer flest barn og unge i Norge, nesten 12 000 bare i Tromsø. Om lag 80 % av barn i Norge er med i barneidretten (5- 12 år)
Helse- og sosialproblemer reproduseres. Gjennom den organiserte idretten får ikke bare barn og unge, men også deres foreldre grunnleggende kunnskaper om folkehelse, demokrati og deltakelse. Spesielt er ikke-vestlige innvandrere underrepresentert i den organiserte idretten, særlig jenter.
I dette perspektiv burde det være en hovedoppgave å bidra til at alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi, har mulighet til å delta jevnlig i minst en organisert fritidsaktivitet sammen med andre.
Det vises til regelverk for nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, Bufdir rundskriv 01/2016. Her utelukkes eksplisitt dette: tiltak og prosjekter som primært har deltakelse i ordinære idrettsaktiviteter som målsetting ekskluderes i den nasjonale tilskuddsordning mot barnefattigdom.
Deltakelse på like vilkår uansett bakgrunn må være en bedre målsetting for denne type tilskudd enn flere parallellaktiviteter.
Aktivitetsguide i Tromsø blir eksplisitt fremhevet i integreringsmeldingen (Meld. St. 30 (2015–2016)) som et godt integreringstiltak, men er et prosjekt som nettopp vil bli holdt utenfor denne støtteordningen.
Aktivitetsguide Tromsø er et samarbeid mellom NAV Tromsø og Tromsø idrettsråd for å inkludere barn og unge som ikke har, eller ikke deltar i, en idrettsaktivitet. Aktivitetsguiden veileder, følger og bistår barn, unge og foresatte. Erfaringene etter to år er svært gode, og det har vakt stor interesse i andre deler av landet som nå vurderer å gjøre det samme. Problemet er at støtteordningen holder slike integreringsprosjekter utenfor.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom skal motvirke og/eller dempe konsekvensene av fattigdom blant barn og unge. Tilskuddsordningen skal være et virkemiddel for å bedre mulighetene for at flere barn og ungdom skal få delta på viktige sosiale arenaer, som ferie- og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. Ordningen har blitt vesentlig styrket de siste årene, og er i 2016 på om lag 164 mill. kroner.
Bufdir forvalter den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom. Bufdir har behandlet søknaden fra Tromsø Idrettsråd til tiltaket "Aktivitetsguide". Søknaden ble avslått, og klagen er nå til behandling i mitt departement. Jeg kan derfor ikke kommentere denne saken før departementet har tatt stilling til klagen.
Det medfører riktighet at nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom ikke støtter tiltak/prosjekter som kun primært har deltakelse i ordinære idrettsaktiviteter som eneste målsetting. Dette står nærmere omtalt i regelverket som regulerer tildelingen av midler fra ordningen (rundskriv 01/2016 punkt 4 d). I veileder til rundskrivet er bestemmelsen nærmere utdypet. Det står at med dette menes for eksempel tiltak der idrettsklubber kun søker om midler til å dekke medlemskontingent, turer og nødvendig utstyr for barn og unge som ikke har råd til å være med i den aktuelle idrettsklubben, og andre rekrutteringstiltak til ordinære idrettsklubber.
Denne avgrensningen er lagt inn i vår nasjonale tilskuddsordning for å hindre dobbeltfinansiering av lag og organisasjoner som faller inn under andre departementers tilskuddsordninger. Kulturdepartementets ulike tilskuddsordninger til idrett og friluftsliv, som inkludering i idrettslag, tilskudd til lokale lag og foreninger og friluftstiltak for barn og ungdom er eksempel på slike.
De siste årene er ordningene knyttet til inkludering av barn og ungdom på fritiden styrket både i Barne- og likestillingsdepartementet og Kulturdepartementet. Vi ser departementenes tilskuddsordninger i sammenheng. Sammen er de alle viktige bærebjelker i inkluderingen av utsatte barn og ungdom på ulike fritidsarenaer og aktiviteter. Regjeringen prioriterer dette arbeidet høyt.
I juni signerte statsministeren og berørte statsråder, frivillige organisasjoner, idretten og KS Fritidserklæringen. Fritidserklæringen skal bidra til at alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre.
Vi har nå fått på plass et bredt samarbeid med sentrale aktører om deltakelse på fritiden for utsatte barn og unge. I dette arbeidet vil jeg i samråd med mine kolleger vurdere de tilskuddsordningene vi har i dag, for å se om de når målsettingen om inkludering for alle barn og unge på best mulig vis. Det er mitt ønske at engasjementet for dette arbeidet vil spre seg i lokalsamfunnene over hele landet, slik at ingen barn som ønsker å delta skal bli stående utenfor.