Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:645 (2016-2017)
Innlevert: 08.02.2017
Sendt: 08.02.2017
Besvart: 13.02.2017 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Norge vurderer flere områder i Afghanistan som trygge, og returnerer nå en langt større andel av afghanere som søker beskyttelse i Norge. Dette til tross for at sikkerhetssituasjonen i landet er betydelig forverret de siste årene, og at hele 3498 sivile ble drept i 2016. Sverige har tatt konsekvensen av forverringen i sikkerheten og returnerer nå færre til Afghanistan.
Hvorfor gjør norske utlendingsmyndigheter en annen vurdering av hvor trygt det er å returnere til Afghanistan enn det Sverige og andre land i Europa gjør?

Begrunnelse

I går sprengte nok en selvmordbomber seg i Kabul. Han drepte 20 og skadet ytterligere 45. Antallet sivile drepte i Afghanistan øker og sivile drept av ekstremistgruppen IS er tidoblet. Afghanistans ambassadør i Norge sier dette er dette er det verst tenkelige tidspunkt å sende mennesker tilbake til Afghanistan, og at sikkerhetssituasjonen er veldig vanskelig. De internasjonale sikkerhetstyrkene er redusert, og regjeringen kontrollerer kun 2/3 av Afghanistan. Norge sender desidert flest barn tilbake til Afghanistan blant land det er naturlig å sammenligne seg med, og ingen andre nordiske land sender barn tilbake til Afghanistan.

Blant dem som returneres, ender mange opp som internt fordrevne i Afghanistans storbyer. Her har de dårlig tilgang på mat og rent vann, husly og utdanning, og mange er helt avhengige av humanitær hjelp.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Jeg vil innledningsvis vise til mine svar til representantene Karin Andersen 17. juni, 15. september og 22. november 2016, Stein Eirik Lauvås 5. desember og Helga Pedersen 13. desember s.å. Som det fremgår av svarene, hevet UDI den rettslige terskelen som skal gjelde ved vurderingen av om sikkerhetssituasjonen i et område i Afghanistan er så alvorlig at enhver fra dette området vil ha krav på beskyttelse. Det har vært et juridisk handlingsrom her som tidligere ikke ble utnyttet fullt ut. Ved å heve terskelen er mange av de områdene som tidligere ble ansett som generelt utrygge ikke lenger vurdert slik, noe som igjen innebærer at det i større grad enn tidligere foretas en individuell vurdering av søkerens beskyttelsesbehov. Som nevnt i tidligere svar gjorde denne endringen at Norge fikk en asylpraksis mer i samsvar med praksis i de land vi naturlig sammenligner oss med.

Utlendingsmyndighetene vurderer asylpraksis for Afghanistan fortløpende i lys av endringer i sikkerhetssituasjonen i landet. Denne vurderingen er basert på en rekke kilder. Andre lands praksis er én slik kilde. Det er imidlertid ikke slik at endringer i ett eller flere andre land automatisk fører til endring i norsk praksis. Norske utlendingsmyndigheter skal alltid gjøre sine egne vurderinger ut fra de kilder de har tilgjengelig.

Avslag på søknad om asyl innebærer en plikt til å forlate Norge. Jeg vil understreke viktigheten av at personer som ikke fyller vilkårene for opphold i Norge returnerer til sine hjemland. Manglende retur undergraver både asylinstituttet og en regulert innvandring til landet vårt. Norge prioriterer returarbeidet høyere enn mange andre land i Europa. Dette er også årsaken til at vi har en høyere andel tvangsreturer til de fleste land, inkludert Afghanistan.