Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:743 (2016-2017)
Innlevert: 24.02.2017
Sendt: 24.02.2017
Besvart: 03.03.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Flere sykehus benytter bassengtrening som behandling og spesialisert rehabilitering, noen har fjernet tilbudet og andre en i ferd med å legge ned, uten at det er gitt noen faglig definisjon på når dette ansees å være en del av det sykehusene skal tilby eller ikke. Det virker som om det er helt opp til foretakene å selv velge det bort, uten klare kriterier.
Kan det derfor bes om en klar definisjon på hva som er spesialisert behandling og rehabilitering som forutsetter bassengtrening?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Pasientbehandlingen ved sykehusene har gjennomgått store endringer siden bassengene ble etablert. Mer behandling gjøres nå uten innleggelse på sengeavdeling og kun de mest alvorlig syke pasientene innlegges. Utviklingen har derfor vært at stadig færre pasienter innlagt på sykehus benytter bassengene. De senere år har derfor sykehusbassengene i stor grad vært brukt av andre brukergrupper, for eksempel befolkningen i nærmiljøet, tidligere pasienter og andre grupper. Den vesentlige bruken av bassengene omfattes derfor ikke av spesialisthelsetjenesten og er således ikke en lovpålagt oppgave.

Helse- og omsorgsdepartementet får mange henvendelser om bassengdrift ved sykehusene. Jeg legger til grunn at helseregionene sørger for å videreføre behandlingstilbud som er nødvendig for å ivareta ansvaret for spesialisert behandling og rehabilitering på en best mulig måte. Om bassengtrening er å anse som spesialisert behandling og rehabilitering, må vurderes konkret for hver enkelt pasient.

Kommunene skal sørge for habilitering og rehabilitering i sitt tjenestetilbud. Hvordan kommunene løser denne oppgaven er opp til den enkelte kommune. Det er ikke et krav til kommunene at de skal ha bassengtilbud til innbyggerne. Kommunene skal sørge for fysioterapitjenester. Kommunene kan ansette fysioterapeuter på fastlønn eller inngå avtale med privatpraktiserende utøvere. Flere kommuner kan gå sammen om å finansiere slike driftsavtaler dersom flere kommuner nyter godt av tilbudet. Gjennom samarbeid med spesialisthelsetjenesten kan virksomheten eventuelt lokaliseres til sykehus dersom partene finner dette hensiktsmessig, for eksempel til bassengtrening som er å anse som del av en medisinsk behandling, finansiert av takster fra HELFO.

Helse- og omsorgsdepartementet under Stoltenberg II regjeringen sendte et brev av 6. juni 2013 til de regionale helseforetakene der det sto følgende:

"Det er likevel departementets oppfatning at de personene som i dag benytter seg av sykehusenes basseng i all hovedsak er personer som benytter aktiviteter i vann som generell fysisk aktivitet og som finner slik trening hensiktsmessig og nyttig. For mange vil dette være på grunn av alder og forskjellige sykdommer eller funksjonsvansker. Dette er imidlertid ikke å anse som spesialisert helsehjelp eller som å være ledd i en medisinsk behandling selv om aktiviteten i noen tilfeller også skjer under veiledning og instruksjon."