Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:185 (2017-2018) Innlevert: 03.11.2017 Sendt: 06.11.2017 Besvart: 08.11.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen
Emilie Mehl (Sp): Kan statsråden gi en oversikt over utviklingen i saksbehandlingstid for ankesaker ved de ulike lagmannsrettene fra 2010-2017 (i sivile saker og straffesaker), og hva vil statsråden gjøre for å sikre at lovbestemte tidsfrister om saksbehandlingstid overholdes?
Per-Willy Amundsen: Tingrettenes og lagmannsrettenes mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid for både straffesaker og sivile saker vedtas årlig gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S for Justis- og beredskapsdepartementet (tabell 2.2, side 63 i Prop. 1 S (2017–2018)). Jeg vil presisere at det er forskjell på lovbestemte frister og nevnte mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid. I denne sammenheng legger jeg til grunn at stortingsrepresentanten ønsker informasjon om etterlevelsen av målene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid som fastsettes av Stortinget. Domstoladministrasjonen legger hvert halvår ut statistikk for saksavviklingen i tingrettene og lagmannsrettene på https://www.domstol.no/statistikk. Domstolsstatistikken kan også lastes ned på Domstoladministrasjonens nettsider: http://aarsmelding.domstol.no/#!/. Vedlagt følger årsstatistikken for 2014 og 2016, og halvårsstatistikken for 2017. Dette gir oversikt over saksbehandlingstid for ankesaker ved de ulike lagmannsrettene fra 2010 til 2017.Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har økt i lagmannsrettene de siste årene, særlig i straffesaker. Jeg har imidlertid tro på at viktige tiltak som avviklingen av juryordningen og prosjektet Digitale domstoler vil ha stor innvirkning på lagmannsrettenes kapasitet.Avviklingen av juryordningen er en meget viktig endring for lagmannsrettene. På kort sikt medfører lovendringen utgifter til ombygging av rettssaler og endringer i domstolenes saksbehandlingssystem Lovisa. På sikt vil imidlertid dette kunne bidra vesentlig til at saksbehandlingstiden i lagmannsrettene reduseres. Samlet er besparelsene anslått til 19 mill. kroner årlig.Regjeringen foreslår videre å bevilge 37 mill. kroner til Digitale domstoler, som i 2018 går inn i sitt andre prosjektår. Fulldigitalisering av saksbehandling før, under og etter rettssakene i lagmannsrettene vil være en viktig faktor i løsningen av dagens kapasitetsutfordringer. Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten for Digitale domstoler målt i netto nåverdi er beregnet til nærmere 150 mill. kroner.Jeg følger også med spenning Domstoladministrasjonens prøveprosjekt med lyd- og bildeopptak i retten, som er igangsatt i Tromsø. Formålet er å finne gode og rimelige løsninger for etablering av lyd- og bildeopptak i domstolene. Dette vil øke etterprøvbarheten av rettsforhandlingene, samtidig som det innebærer et potensiale for effektivisering av rettsprosessene i lagmannsrettene. For at domstolenes kapasitet skal kunne bedres på kort sikt har Regjeringen foreslått å bevilge 21 mill. kroner i statsbudsjettet for 2018 til økt kapasitet, videre utredninger knyttet til pågående tinghusprosjekter og videreføring og eventuell utvidelse av prøveprosjektet med opptak i retten. Jeg mener Regjeringen dermed har lagt opp til at Domstoladministrasjonen har et handlingsrom i 2018-budsjettet til å prioritere bemanning i domstoler med særlig lang saksbehandlingstid. Samtidig har jeg forståelse for at domstolene, som andre statlige virksomheter, opplever ABE-reformen som utfordrende. Men også domstolene må gjøre tiltak for å bli mer effektive, i likhet med staten ellers. Jeg opplever at det er god dialog med Domstoladministrasjonen om hvordan vi kan løse utfordringene fremover, og jeg ser frem til videre dialog om dette.