Skriftlig spørsmål fra Rowena von Ohle (FrP) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:558 (2017-2018)
Innlevert: 14.12.2017
Sendt: 15.12.2017
Besvart: 20.12.2017 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Rowena von Ohle (FrP)

Spørsmål

Rowena von Ohle (FrP): Hvordan er utviklingen i bruk av familieråd og omsorgsplassering i familie, slekt og nettverk de siste 12 årene, og hvordan vil statsråden følge opp bruk av familieråd, slik at det blir mer implementert i barnevernets arbeid, påse at dette blir brukt korrekt, slik at omsorgsoverdragelse ikke blir vurdert, før det er siste utvei?

Begrunnelse

I dagens barnevern er omsorgsoverdragelse det mest inngripende tiltaket barnevernet kan komme med. Mangel på formell kompetanse som fører til mistolkning av loven kan være en av grunnene til at hjelpetiltak ikke alltid blir vurdert og satt inn før en går til en omsorgsoverdragelse. Det er likevel ofte et behov for å ta raske avgjørelser av hensyn til barna som kan være i en farlig situasjon. Det står klart i loven at man skal vurdere hjelpetiltak i hjemmet først, og det ser ut til å mangle i alt for mange saksprosesser. Flere kommuner har startet med familieråd, og med meget gode resultater hos mange av dem. Det handler jo så klart om hvordan kommunene velger å bruke familieråd, men dette kan gjøre at familie og nære relasjoner kan få muligheter til å hjelpe sine egne, og barna blir ikke sendt til fremmede og kan i mange tilfeller fortsette i sitt nærmiljø, gå på samme skole og ha kontakt med sine biologiske foreldre og øvrig familie. Dette vil senke behovet for omsorgsoverdragelse, og der hvor det er plassering i familie, slekt og nettverk vil kunne føre til at barnet kan komme tilbake til mor og far i de tilfellene det er mulig, uten å måtte bryte opp et nytt nettverk.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Familieråd er en viktig metode for nettverksinvolvering i barnevernets arbeid og det har gjennom flere år vært en bevisst satsing på familieråd. Når det gjennomføres et familieråd, gis barnets slekt og nettverk en mulighet til å ta fatt i og løse de problemene som har oppstått. Familieråd er også et godt verktøy for å vurdere om det er aktuelle fosterhjem i barnets slekt eller nettverk. Bruken av familieråd ble første gang registrert i SSB-statistikken i 2013. Siden da har vi sett en økning fra 896 ganger i 2013 til 1182 ganger i 2016. Det er usikkert om dette fanger opp all bruk av familieråd, men registreringen i saksbehandlingssystemet i det statlige barnevernet viser også en økning. Bruk av familieråd øker sannsynligheten for at barnet fortsatt kan bo hos slekt dersom det trenger å bo i et fosterhjem, noe som forskningen gir støtte for at i mange tilfeller er til barnets beste. Tall fra SSB gir indikasjoner på at andelen fosterhjem i slekt og nettverk har økt de siste 12 årene, fra 21,2 prosent i 2004 til 26,1 prosent i 2016. Fordi registreringene ble endret i 2013, er ikke tallene før og etter direkte sammenlignbare, men det har også vært en liten økning i sammenlignbare perioder – fra 2004 til 2012, og fra 2013 til 2016. I Meld.St. 17 (2015-2016) Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barns beste til Stortinget framhevet Regjeringen bruk av familieråd både som en forebyggende innsats for å forhindre omsorgovertakelse og som et virkemiddel til økt bruk av slekt og nettverk i fosterhjemsrekruttering. Barnevernslovutvalget foreslo videre i NOU 2016: 16 Ny barnevernslov. Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse å lovfeste at barneverntjenesten skal legge til rette for bruk av familieråd ved vurderingen av fosterhjem i barnets familie eller nære nettverk. Dette er fulgt opp i Prop. 169 L (2016-2017) Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre). I lovproposisjonen foreslår departementet å lovfeste at barnevernstjenesten skal legge til rette for bruk av verktøy og metoder for nettverksinvolvering ved vurdering av fosterhjem i barnets familie eller nære nettverk, dersom det er hensiktsmessig. Dette forslaget er ikke begrenset til vurdering av fosterhjem etter en omsorgsovertakelse, men omfatter også frivillige plasseringer, akuttsituasjoner og bruk av familieråd etter en omsorgsovertakelse. Forslaget er heller ikke begrenset til familieråd, fordi den faglige utviklingen på feltet endrer seg over tid. Barnevernet bruker allerede i dag ulike arbeidsmåter og metoder for å finne fosterhjem i barnets slekt og nære nettverk. Forslaget i Prop. 169 L henger også tett sammen med endringen Stortinget sluttet seg til i behandlingen av barnevernsreformen (Prop 73 L (2016-2017) Endringer i barnevernloven), da barnevernstjenesten ble gitt en plikt til å alltid vurdere om noen i barnets slekt eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Lovendringene vil både tydeliggjøre barnevernstjenestens ansvar og gi Helsetilsynet og fylkesmannsembetene mulighet til å føre tilsyn med at kommunen vurderer bruk av slekt og nære nettverk ved fosterhjemsplasseringer, samt om familieråd eller andre metoder for nettverksinvolvering benyttes der hvor det er hensiktsmessig. For at metoder for nettverksinvolvering skal brukes riktig, og for at fosterhjem i familie og nettverk skal fungere godt, trenger mange kommuner faglig støtte. Det statlige barnevernet bistår derfor kommuner med opplæring og metodestøtte i familieråd. Alle landets kommuner har fått tilbud, og totalt er det ca. kun 50 kommuner som ikke har benyttet seg av tilbudet. Bufetat forventer at flere av disse vil ha opplæring i løpet av 2018. På grunn av høy turnover i barnevernet, tilbyr Bufetat også ny og tilpasset opplæring til kommuner som ønsker det. Det statlige barnevernet bistår også kommunene med vurdering av mulige fosterhjem i slekt og nettverk når kommunene ber om det. Bufdir gjennomfører også rekrutteringskampanjer rettet mot fosterhjem i slekt og nettverk. Forskning viser at fosterhjem i familie og nære nettverk kan ha spesielle utfordringer. Det er behov for å tilpasse opplæringen og veiledning til de spesielle behovene og utfordringene ulike fosterhjem kan ha. Bufdir jobber derfor med å utvikle et opplærings- og veiledningsprogram tilpasset fosterhjem i ulike målgrupper. For å sørge for at vi i fremtiden får rekruttert nok fosterhjem, er det også nødvendig å se nærmere på fosterhjemmenes rammebetingelser. For å kunne mestre oppdraget og gi barna en god omsorgssituasjon trenger fosterhjem rammebetingelser tilpasset barnets og fosterfamiliens behov. Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal utrede rammebetingelsene for ordinære fosterhjem. Utvalget leverer sin utredning i desember 2018, og jeg vil komme tilbake til hvordan spørsmål om fosterhjems rammebetingelser skal følges opp etter at den har vært på høring. Regjeringens mål er at barn, gjennom forebygging og tidlig innsats, skal få god hjelp før problemene i hjemmet vokser seg store. Dette er blant annet bakgrunnen for mange av tiltakene i barnevernsreformen. Regjeringen har også lansert en langsiktig kompetansestrategi for det kommunale barnevernet, hvor en av målsetningene er å bidra til at barnevernet etablerer familiestøttende tilbud som kan forebygge at barn må flytte ut av hjemmet sitt.