Skriftlig spørsmål fra Nils Kristen Sandtrøen (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:578 (2017-2018)
Innlevert: 15.12.2017
Sendt: 18.12.2017
Besvart: 03.01.2018 av næringsminister Monica Mæland

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Spørsmål

Nils Kristen Sandtrøen (A): Er det følgende en korrekt forståelse av reglene for tilskuddsordningen for sjøfolk på skip registrert i NIS; nordisk bosatte; refusjon for skatt, trygd og arbeidsgiveravgift, EØS-statsborgere som ikke er bosatt i et nordisk land; refusjon for trygd og arbeidsgiveravgift, arbeidstakere som ikke er EØS-statsborgere og som ikke er bosatt i et nordisk land: ikke refusjon?

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk består av åtte ulike tilskuddsmodeller, og omfatter både skip i NOR og NIS. Innunder de ulike tilskuddsmodellene kan rederier søke om tilskudd basert på organisasjonens innbetaling av norsk forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Norsk forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift kan refunderes uavhengig av hverandre.
Tilskuddsordningen stiller ingen særskilte krav til arbeidstakerens nasjonalitet eller bosted. Hvorvidt rederiene kan søke om tilskudd for arbeidstakeren avhenger av om arbeidstakeren er skatte- og/eller trygdepliktig til Norge, og om rederiene har innbetalt norsk forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og/eller arbeidsgiveravgift for arbeidstakeren.
Som følge av skatteavtalen mellom de nordiske landene, vil arbeidstakere som er bosatt i et av de nordiske landene kunne skattlegges i det landet hvor skipet han arbeider på er flagget. Borgere bosatt i Norden som er ansatt på norsk skip er videre som hovedregel trygdepliktige til Norge. For disse arbeidstakerne vil rederiene kunne søke om tilskudd for innbetalt norsk forskuddstrekk av skatt, trygd og arbeidsgiveravgift.
EØS-borgere som er bosatt utenfor Norden og som er ansatt på skip registrert i NIS vil ikke være skattepliktige til Norge. EØS-borgere vil imidlertid på samme måte som norske borgere være trygdepliktige til Norge, unntatt de som er ansatt i hotell- og restaurantvirksomheten om bord på turistskip (cruiseskip) registrert i NIS. Videre er det andre unntak etter EØS-reglene som kan medføre at den enkelte arbeidstakeren ikke er trygdepliktig til Norge, men i stedet vedkommendes bostedsland. For EØS-borgere med trygdeplikt til Norge, kan rederiene søke om tilskudd for innbetalt trygde- og arbeidsgiveravgift til Norge.
Arbeidstakere på NIS skip som ikke er EØS-borgere og som er bosatt utenfor Norden, vil i all hovedsak ikke være skatte- eller trygdepliktige til Norge. Det vil således ikke kunne bli utbetalt tilskudd for disse sjøfolkene.
For skip som benyttes i petroleumsrelatert virksomhet på norsk kontinentalsokkel gjelder spesielle skatte- og trygderegler, og sjøfolk som arbeider på NIS skip i slik virksomhet vil være skattepliktige til Norge. Videre er sjøfolk som arbeider om bord på fartøy som benyttes til leting eller utvinning av petroleumsforekomster eller andre naturforekomster på norsk kontinentalsokkel, som hovedregel trygdepliktige uansett nasjonalitet. I tilskuddsordningen gis det tilskudd for ansatte på NIS konstruksjonsskip. Dette er skip som utfører konstruksjonsarbeid, undersjøiske operasjoner, rørlegging eller vedlikehold av innretninger, men omfatter ikke skip som benyttes i leteboring eller utvinning.
Tilskuddsordningen har som et grunnleggende krav at arbeidstaker som skatter til Norge må ha rett til sjømannsfradrag. Rett til sjømannsfradrag innebærer at arbeidstakeren må ha arbeidet på et norsk skip i minst 130 dager i samme inntektsår. Videre er det krav om at arbeidstakeren har sitt arbeid om bord som sin hovedbeskjeftigelse, er en del av skipets mannskap og har fått inntekten innberettet til Pensjonstrygden for sjømenn.