Skriftlig spørsmål fra Siv Henriette Jacobsen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:994 (2017-2018)
Innlevert: 19.02.2018
Sendt: 19.02.2018
Besvart: 26.02.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Siv Henriette Jacobsen (A)

Spørsmål

Siv Henriette Jacobsen (A): Ferske tilsynstall fra Arbeidstilsynet viser at sju av ti utenlandske sjåfører som er kontrollert på turer med transport innenlands i Norge de to siste årene kjører med ulovlig lav lønn. Dette er ulovlig sosial dumping som bidrar til å konkurrere ut norsk lastebilnæring.
Hvilke tiltak vil ministeren sette i verk for å forhindre dette, og hva slags særskilt ansvar mener ministeren at statlig eide norske selskap som Posten og Bring har i denne sammenheng?

Begrunnelse

Når utenlandske sjåførene kjører innenlands transport, skal de ha minstelønn på 167 kroner og 50 øre. Det er det mange som ikke får ifølge Arbeidstilsynets kontroller. 7 av 10 av de kontrollerte utenlandske sjåførene i perioden 2016–2017 har ulovlige lønnsbetingelser. Det skaper ugreie forhold for sjåførene når de kjører i ett høykostland som Norge. Enkelte sjåfører får betalt under femti kroner timen i lønn.
Til nå har arbeidstilsynet utført 184 tilsyn av utenlandske sjåfører på kabotasjetur. 115 av dem er ferdig konkludert og av disse har 74 prosent fått ulovlig lav lønn.
Når de utenlandske sjåførene kjører med for lav lønn og diett, virker det konkurransedrivende fordi de fleste norske sjåfører lønnes langt over minstelønnen
Dette er sosial dumping som systematisk bidrar til å utkonkurrere norsk lastebilnæring. Det sier seg selv at når norske sjåfører kanskje får 200 kroner timen sliter norske transportører med å konkurrere med dem som får rundt en femtilapp i timen.
Spesielt uheldig er det at statlige eide selskaper som Posten og Bring ikke er seg sitt ansvar bevisst.
Det er bra at Arbeidstilsynet prioriterer transportsektoren slik at dette problemet blir dokumentert og synliggjort, men det bør også utvikles et sett med sanksjoner, slik som bøter, for å kunne bekjempe problemet.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Spørsmålene faller også inn under ansvarsområdet til Samferdselsministeren, og er utarbeidet med innspill fra, Samferdselsdepartementet.
Trygge og gode arbeidsforhold er et mål for regjeringen. Arbeidslivskriminalitet og useriøsitet er uakseptabelt, både for arbeidstakerne og for bedrifter som følger loven. Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet er utarbeidet i samarbeid med partene og skal sikre en bred og felles innsats mot useriøs virksomhet og arbeidslivskriminalitet.
Transportbransjen er en av bransjene med utfordringer knyttet til useriøsitet. Som spørsmålsstilleren peker på har tilsyn avdekket at det er for mange som ikke følger de regler som gjelder for transport innenfor Norges grenser. Arbeidstilsynet gjennomførte i 2017 ca. 800 tilsyn innen gods- og turbilbransjene for å avdekke ulovlige arbeidsforhold og håndheve allmenngjøringsbestemmelsene, men også for å føre tilsyn på temaer innen forbyggende HMS-arbeid. Arbeidstilsynet viser til at i perioden 2015-2017, er det avdekket brudd på minstelønn for utenlandske sjåfører innen godstransport i 74 % av tilfellene. Arbeidstilsynet vil fortsette med omfattende tilsynsaktiviteter også i 2018.
Regjeringen jobber langs flere linjer for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og urettferdig konkurranse fra virksomheter som ikke følger norsk lov i transportbransjen.
Det er etablert et treparts bransjeprogram for godstransport på vei- og turbil som en langsiktig satsing for å oppnå varige forbedringer av arbeidsvilkårene i transportbransjen. Arbeidet ledes av Arbeidstilsynet, og Statens vegvesen deltar. I tillegg til bred deltagelse fra partene i sektoren. Bransjeprogrammet har blant annet utarbeidet en veileder rettet mot bestillere av transporttjenester. Dette er et tiltak for å øke kunnskapen om og etterlevelsen av regelverket hos disse, og på denne måten bidra til å luke ut de useriøse aktørene i bransjen.
I 2015 vedtok Tariffnemnda å allmenngjøre tariffavtale for godstransport på vei. Forskriften gjelder også for utenlandske virksomheter ved kabotasjekjøring og kombinert transport som foregår i Norge. Ettersom det fortsatt er utfordringer i transportbransjen, vedtok Tariffnemnda 31. mars 2017 å videreføre allmenngjøringsforskriften. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at lønns- og arbeidsvilkår er i tråd med forskriften.
Regjeringen har i strategien mot arbeidslivskriminalitet lagt vekt på at etatene må samarbeide mer og bedre. Felles kontroller og informasjonsdeling mellom etater gjør det lettere å avdekke ulovlige arbeidsforhold og gir mer effektiv myndighetsutøvelse. Statens vegvesen har opprettet en egen enhet for trafikk- og kjøretøyskriminalitet som koordinerer sin innsats med politiet, Tolletaten og Arbeidstilsynet. En slik koordinering gjør kontrollen på veien mer effektiv og er et bidrag i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet i vegtransportsektoren.
Flere etater har sammen utarbeidet en rapport til Samferdselsdepartementet med forslag til ulike tiltak som vil gjøre kontrollen i transportsektoren enklere. I rapporten: "Strategi for økt samarbeid mellom kontroll- og tilsynsetatene og politiet innenfor vegtransporten/vegtrafikkområdet" foreslås det blant annet et mer operativt samarbeid mellom etatene med felles aksjoner både langs veien og i bedriftene. Det foreslås også at det gjennomføres større aksjoner med deltakelse fra Statens vegvesen, Arbeidstilsynet og politiet. Et annet tiltak som etatene trekker fram er å gi Statens vegvesen kontrollmyndighet for allmenngjøringsbestemmelsen for gods- og turbil. Et tredje tiltak som vurderes er bruk av gebyr eller forenklet forelegg ved brudd på kabotasjereglene, kjøre- og hviletidsbestemmelsene og eventuelle andre lovbrudd der denne sanksjonen egner seg. Dette er forslag som Samferdselsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet nå vurderer i fellesskap.
Det er også viktig å se utfordringene i et videre perspektiv. I november 2017 foreslo statsminister Erna Solberg overfor EU-kommisjonen et styrket samarbeid mot arbeidslivskriminalitet på europeisk nivå. Et av tiltakene Norge foreslår er et styrket europeisk kontrollsamarbeid innen vegtransport. Som en respons på dette har Nederland tatt initiativ overfor Norge om et konkret samarbeid for å bekjempe arbeidslivskriminalitet innen vegtransport mellom landene i Norden, Baltikum og BeNeLux. Vi ser nå på muligheten for et slikt samarbeid.
Offentlige innkjøp er et annet sentralt område i strategien mot arbeidslivskriminalitet. Det offentlige foretar betydelige anskaffelser av varer, tjenester og bygg- og anleggsarbeider fra eksterne leverandører. Offentlig sektor har et særlig ansvar for å sikre ryddige forhold i norsk arbeidsliv og hindre arbeidslivskriminalitet ved å medvirke til at ingen arbeidstakere utnyttes. Regjeringen har besluttet å gi alle offentlige virksomheter en fellesføring gjennom tildelingsbrevene for 2018, om at de må gjennomføre og følge opp anskaffelsene sine på en slik måte at det motvirker arbeidslivskriminalitet. Virksomhetene skal redegjøre for hvilke systemer og rutiner de har for kontraktsinngåelse og for oppfølging av inngåtte kontrakter slik at det ikke forekommer arbeidslivskriminalitet i anskaffelsene deres. Fellesføringen er knyttet til virksomhetenes oppfølging av de pliktene de allerede er pålagt som oppdragsgivere gjennom lov om offentlige anskaffelser. Dette gjelder blant annet krav til attest for skatt- og avgift, krav til lønns- og arbeidsvilkår, kontroll med leverandørkjeden og bestemmelsen om begrensning i antall ledd i leverandørkjeden.
Det offentlige må være sitt ansvar bevisst og gå foran som et godt eksempel. Tiltakene som er nevnt her skal bidra til et ekstra støt for å forhindre arbeidslivskriminalitet i transportsektoren. Målet er at transportvirksomhet på vei skal skje i ordnede former.