Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1100 (2017-2018)
Innlevert: 07.03.2018
Sendt: 07.03.2018
Besvart: 14.03.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): I februar 2015 opphevet Stortinget det generelle forbudet mot blyammunisjon, og det er nå tillatt å bruke blyhagl til jakt utenfor våtmarksområder. Under behandlingen av Innst. 145 S (2014-2015) ba Stortinget regjeringen følge utviklingen i bruk av blyhagl, og innhente mer kunnskap.
Vil statsråden legge frem et samlet kunnskapsgrunnlag om konsekvenser for natur og mennesker som følge av den endrede forvaltningen i 2015, og arbeide for å stanse spredningen av miljøskadelig blyforekomster i norske økosystem?

Begrunnelse

Departementets eget fagdirektorat Miljødirektoratet anbefalte å opprettholde forbudet mot bly i sine anbefalinger i forkant av Stortingets vedtak i 2015. Etter vedtaket er spredning av bly i norsk natur atter en gang blitt et problem. Over tre firedeler av de totale utslippene av bly i 2015 kom fra produkter som ammunisjon, maling og blåsesand. Utslipp av bly fra blyholdig ammunisjon utgjorde ca. 55 prosent av de totale utslippene av bly i 2015 (kilde: Miljødirektoratets hjemmesider). Norge har en nasjonal målsetning om utfasing av bruk av bly innen 2020.

Bly er et tungmetall som akkumuleres i næringskjedene. At bly er skadelig for både mennesker og dyr er velkjent. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) finnes det ingen trygg nedre grense for blypåvirkning. Opptak av bly i kroppen kan bl.a. medføre høyt blodtrykk, konsentrasjonsvansker og hukommelsestap, psykiske lidelser og kreft. En ny studie på kongeørn utført i Sverige, publisert i tidsskriftet Environmental Science & Technology, bekrefter nok en gang de alvorlige følgene bly på avveie har, især for topp-predatorer. For arter som kongeørn skjer dette ved at de får i seg bly ved å spise slakterester eller skadeskutte dyr som inneholder fragmenter fra blyholdige kuler eller hagl. I tillegg til rene blyforgiftninger, viste studien indikerer blyinnholdet i leveren hos døde kongeørner at selv lave blynivåer kan øke dødeligheten hos ørnene. Videre påvirker blyinnholdet adferd og dermed overlevelse. Blyinnholdet hos ørnene økte under elgjakta, da kongeørna forsyner seg av åtsler etter denne. Et stort spekter av ulike predatorer og åtseletere er utsatt, siden de livnærer seg på jaktbart vilt. Hubro, jaktfalk og kongeørn er blant aktuelle utsatte fuglearter, mens rev, bjørn og ulv og andre rovdyr er sårbare pattedyr.

Siden norsk og svensk lovgivning er nokså likt på dette feltet, er det grunn til at problemet er nokså likt i Norge mellom de to landene. Problemet kan løses ved et forbud mot bruk av blyholdig jaktammunisjon. Ved utøvelse av jakt er etiske hensyn særdeles viktig. Å stanse spredningen av bly må være en del av dette. EU jobber nå mot et generelt forbud mot bruk av blyammunisjon i våtmark, og vil også utrede konsekvensene av annen blyammunisjon.

Jaktlandet Danmark har i dag et totalforbud mot bruk av blyhagl.

Norge må ha et godt kunnskapsgrunnlag for situasjonen her hjemme, og ta grep for å stanse skadene bly fra ammunisjon gjør på naturmangfoldet i Norge, samtidig som vi reduserer helserisikoen for mennesker.

Det minnes også om den politiske holdningen til dette i Stortinget. Ved behandlingen av Innst. 176 S (2015–2016), framkommer det:

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at et bredt flertall på Stortinget i Innst. 145 S (2014–2015) har slått fast at «jakt med blyhagl medfører miljøutfordringer og kan medføre helseskader», og at «bly er et tungmetall som ikke brytes ned i naturen og som hoper seg opp i næringskjedene». Disse medlemmer viser til at klima- og miljøministeren gir uttrykk for samme syn i brev til komiteen 2. oktober 2015, som er vedlagt.

Disse medlemmer viser videre til at Miljødirektoratet i 2014 foretok en ny vurdering av forbudet mot bruk av blyhagl. Miljødirektoratet viser i sin rapport til at ny forskning på skadeeffekter av bly bekrefter tidligere kunnskap og avdekker nye bekymringer for helsemessige konsekvenser. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) finnes det ingen trygg nedre grense der en kan si at bly i blodet ikke er skadelig.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Det foreligger mye kunnskap om helse- og miljørisiko ved bly. Vi har tilstrekkelig kunnskap til å konkludere med at bruk av blyhagl til jakt medfører risiko for skader på helse og miljø. Bly er et giftig tungmetall som gir akutte og kroniske helse- og miljøeffekter selv ved veldig lav eksponering. Det rammer nervesystemet, nyrene, fordøyelsessystemet, reproduksjonsevnen, blodomløpet og produksjonen av røde blodlegemer. Bly og blyforbindelser er miljøgifter som brytes svært langsomt ned og som kan hope seg opp i organismer. Ny forskning på skadeeffekter av bly både bekrefter tidligere kunnskap og avdekker nye bekymringer for helsemessige konsekvenser av blyeksponering.

De helsemessige konsekvensene ved bruk av blyhagl til jakt er først og fremst knyttet til at blyhagl i viltet fører til økte nivåer av bly i viltkjøttet som senere inntas som mat. Når blyhagl brukes til jakt er det vist at fugler kan få i seg blyhagl som ligger spredt i naturen, og at fuglene blir forgiftet. Rovdyr eller åtseletere kan bli sekundærforgiftet gjennom at de spiser byttedyr som inneholder bly.

Miljødirektoratet følger utviklingen av utslipp av bly. Bly inngår i flere overvåkingsprogrammer, som måler nivåer i mange ulike miljømedia, som vann, luft, fisk, fugl, landlevende dyr mv. Det er ikke mulig å trekke ut spesifikk informasjon knyttet til bruk av blyhagl fra disse programmene, men vi får verdifull informasjon om utviklingen i miljøet som mer generelt sier noe om spredning av stoffer som bly. Å følge statistikk over importmengden av blyhagl kombinert med generell informasjon om trender fra den løpende miljøovervåkningen er den beste måten å følge utviklingen i bruken av blyhagl på. Importen av blyhagl har tiltatt etter regelverksendringen i 2015. Norma AS har også gjenopptatt produksjon av blyhaglpatroner i Norge, så forbruket av blyhagl er noe høyere enn importtallene tilsier.

Bly er oppført på den norske prioritetslisten over miljøgifter som miljømyndighetene arbeider systematisk med å fase ut. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffer på prioritetslisten, i den hensikt å stanse utslippene innen 2020. Miljømyndighetene arbeider både nasjonalt og internasjonalt for å stanse utslipp og spredning av bly. Bruken av bly har blitt redusert med ca. 90 prosent siden 1995. I dag kommer de største utslippene av bly fra ammunisjon og blåsesand i tillegg til utlekking fra forurenset grunn.

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg har vi noen nasjonale forbud. Bly og blyforbindelser er forbudt i flere produkter. Mange blyforbindelser står på EU sin kandidatliste over stoffer som det vil vurderes videre regulering av. Et forslag om forbud i EU mot blyhagl i våtmarksområder har nylig vært på internasjonal høring hos det europeiske kjemikaliebyrået ECHA. Forslaget åpner for at medlemslandene kan ha strengere bestemmelser nasjonalt, og endelig vedtak forventes i 2019. Det er et omfattende kunnskapsgrunnlag som danner grunnlaget for restriksjonsforslaget i EU. I arbeidet med å begrense bruken av bly skal EU-forbud mot all annen blyammunisjon og fiskesøkker også utredes. Jeg vil følge disse prosessene nøye.