Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1194 (2017-2018)
Innlevert: 16.03.2018
Sendt: 19.03.2018
Besvart: 03.04.2018 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): I vedtak nr. 705, 29. mai 2017 fremgår det at regjeringen skal komme med et «helhetlig lovforslag som vurderer problemstillingen om hyblifisering».
Når kan vi forvente at dette følges opp, og vil Statsråden prioritere å stramme inn reglene for utleie av leiligheter som bokollektiver for å hindre utnyttelse av svake grupper i et stramt leiemarked?

Begrunnelse

Boligmarkedet i Oslo har over mange år vært under sterkt press. Etterspørselen etter bolig har vært høy og mange utleiere velger å dele opp leiligheter i mindre enheter for deretter å leie ut hver enhet med høy gevinst.
I Dagsavisen 16. mars kommer det frem at en privat utleier har gjort leilighet på 85 kvadratmeter på Tøyen i Oslo, med tre soverom, om til seks soverom, ved at stua er tatt bort. Rommene leies ut til seks kvinner som hver må ut med 8000,- i leie. Til sammen tar utleier inn 48.000 kroner hver eneste måned i leie. Kvinnene har ingen fellesarealer og må dele på et lite kjøkken, et toalett, og et lite bad. I et av de minste rommene, på 5-6 kvadratmeter, er det ikke mulig å åpne vinduet. Boden er fylt opp med utleiers ting. En av beboerne forteller til Dagsavisen at hun er ved dårlig helse og ikke i stand til å jobbe. Hun mottar derfor bostøtte fra NAV til husleien.
I dag har ikke kommunen de juridiske verktøy til å hindre slik praksis. Dette ligger på nasjonalt plan. Selv om de bor trangt og dårlig, hevder utbygger og utleier ifølge Dagsavisen at de har fulgt loven. Flere liknende saker ha vært oppe i Oslo de siste årene.
I Meld. 7 (2017-2018) til Stortinget fremgår følgende: Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:

«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017). Anmodningsvedtaket behandles i departementet nå. Oppfølging av vedtaket er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, side 199. Der står det at departementet vil vurdere om det er grunn til å foreslå nye eller tydeligere regler i plan- og bygningsloven, og om det bør gjøres tilføyelser i den nye eierseksjonsloven. Det opplyses også at departementet kommer tilbake til Stortinget i løpet av 2018. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Debatten om såkalt "hyblifisering" har pågått en stund, og jeg er kjent med problemstillingen. Å forsterke tiltak mot boligspekulasjon og hyblifisering, er også et punkt i regjeringens politiske plattform. For å få et bedre kunnskapsgrunnlag om hyblifisering, inviterte departementet ulike aktører til et innspillmøte 4. januar i år. Vi ville vite mer om omfang og konsekvenser av hyblifisering. Innspillene tyder på at hyblifisering skjer i moderat omfang i de største byene, og at det ikke er et generelt problem i landet. Hyblifisering anses imidlertid som et stort problem for bomiljøet og omgivelsene i de tilfellene det skjer. Samtlige aktører mente det var behov for lovendringer, i plan- og bygningsloven og/eller eierseksjonsloven.
Plan- og bygningsloven regulerer ikke utleie, og det å etablere et utleieforhold i en godkjent bolig er i seg selv ikke noe kommunen skal saksbehandle. Det å bygge om eller endre en bolig, slik at langt flere enn tidligere kan bo der, kan være en søknadspliktig bruksendring. Alle tekniske krav må da oppfylles.
Den som vil endre boligen sin, har ansvar for avklare med kommunen om endringen er søknadspliktig. Terskelen for at kommunen kan kreve søknad om bruksendring er lav, og søknadsplikt inntrer dersom den endrede bruken kan påvirke hensyn som skal ivaretas av plan- og bygningslovgivningen. En ombygging eller endret bruk som kan få konsekvenser for blant annet brannsikkerhet, parkeringsforhold, støy, planløsning, ventilasjon, tilgjengelighet mv. vil normalt være søknadspliktig. Dersom en boligeier ikke har søkt om og fått tillatelse i slike tilfeller, er bruken av boligen ulovlig.
Hvis et søknadspliktig tiltak er i tråd med alle krav i regelverket, er hovedregelen at man har krav på å få tillatelse. For å avslå en søknad om bruksendring, må derfor kommunen vise til en avslagshjemmel i loven. For eksempel kan bruksendringen avslås dersom den ikke er i tråd med krav til brannsikkerhet. Ved oppdeling av bolig til hybler, kan kommunen også ha mulighet til å avslå søknaden med hjemmel i plan- og bygningsloven § 31-6. Denne bestemmelsen fastslår at kommunen kan avslå søknad om blant annet oppdeling av bolig til hybler, selv om tiltaket ellers er i tråd med lovgivningen. Forutsetningen for å kunne avslå, er at plan- og bygningsloven § 31-6 er gjort gjeldende i kommuneplanen. Bestemmelsen er et egnet virkemiddel for kommunen til å hindre hyblifisering. Mye tyder imidlertid på at bestemmelsen oppfattes som uklar og er ukjent for mange kommuner, og derfor brukes lite.
Det er altså muligheter i dagens regelverk for å hindre hyblifisering, men reglene for dette oppfattes som uklare og vanskelige å anvende. I departementet pågår et lovarbeid for å revidere regelverket for eksisterende bygg. Her er hyblifisering et tema, og departementet har som mål å tydeliggjøre reglene som gjelder i slike tilfeller i lovarbeidet. Vi tar sikte på å sende forslag til endringer på høring i 2018. Departementet vurderer i tillegg om eierseksjonsloven bør få regler som kan gi styret/de øvrige beboerne verktøy til å forhindre uønsket hyblifisering av boligseksjoner i eierseksjonssameier. Forslag til endringer vil i så fall sendes på høring sammen med forslag til endringer i plan- og bygningsloven.