Begrunnelse

Norges villmarkspregete og inngrepsfrie natur reduseres kraftig hvert år. Veibygging og anlegg for energiproduksjon er hovedårsaken til tap av inngrepsfri natur. Fosen vindpark er nå under utbygging og vil når den står ferdig være Europas største vindkraftanlegg på land. Utbyggingen beslaglegger store inngrepsfrie områder.
Teknologiutviklingen for vindturbiner går med rasende fart. Det har gjort at prosjekteier vurderer å øke kapasiteten på vindturbinene fra 3,6 MW til 4,2 MW. Dette vil innebære mulighet for økt kraftproduksjon, men vil også virke inn på omfanget av naturinngrep fordi økt kapasitet på turbinene vil innebære behov for lengre blader på turbinene. Lengre blader vil igjen medføre behov for større avstand mellom vindturbinene og derfor beslaglegging av større områder. Ved større turbiner og blader risikerer vi også større inngrep ved bygging av anleggsvei, fordi lengre blader vil føre til behov for «rettere» anleggsveier – og derigjennom sannsynligvis større inngrep. Norge har ikke råd til ytterligere nedbygging av uberørt natur. Fosen prosjektet er allerede blitt for stort og naturødeleggelsene for store. Vi må sikre at naturødeleggelsene ved fullføring av prosjektet minimeres.
Fosen utbyggingen fører sannsynligvis til at 1/3 av reinens vinterbeite forsvinner.
Større blader øker forstyrrelsene ytterligere og reindriften og Fosensamene kan enda en gang bli skadelidende. Dette må vi unngå.
En økning av prosjektet som omtalt vil kreve konsesjonsbehandling av NVE. Det er viktig at regjeringen gir signaler til NVE om at naturkostnader og kostandene for reindriften ved eventuelt økt kapasitet på vindturbinene på Fosen tillegges avgjørende vekt.