Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kulturministeren

Dokument nr. 15:1423 (2017-2018)
Innlevert: 25.04.2018
Sendt: 25.04.2018
Rette vedkommende: Barne- og likestillingsministeren
Besvart: 04.05.2018 av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hvorfor merkes ikke bunader med produksjonsland?

Begrunnelse

Flere norske bunadsprodusenter er bekymret for at forbruker ikke får tilstrekkelig opplysninger rundt hvordan og hvor bunader blir produsert. Utenlandsproduserte bunader er ofte merket på en måte som kan gi inntrykk av at plaggene er produsert i Norge, når de i realiteten er produsert i lavkostland som eksempelvis Thailand og Estland. Ofte vil forbruker kjøpe norsk kvalitet, men pga. regelverket vil mange forbrukere trolig ikke vite hva de kjøper.
For å holde norske håndverkstradisjoner i hevd, er det viktig at nordmenn kan produsere bunader i Norge, uten å bli utkonkurrert av billig utenlandsk arbeidskraft. Da er det viktig at forbruker har et reelt informert valg mellom norskproduserte bunader, og de som er produsert i utlandet. For ofte vil norske forbrukere betale litt mer for norskproduserte varer.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Jeg har som forbrukerminister fått spørsmålet oversendt fra kulturministeren. Jeg er opptatt av at forbrukere skal få korrekt informasjon om produktene de kjøper, herunder pris og kvalitet, slik at de kan ta veloverveide og informerte valg bl.a. ved kjøp av bunader. Produsentland sier i utgangspunktet ikke noe om en vares kvalitet, men for enkelte forbrukere kan det være av betydning for valg av produkt hvor en vare er produsert.
Norge hadde i sin tid krav til opprinnelsesmerking av klær. Kravet ble opphevet 2. mai 1995. Dette ble bl.a. begrunnet med at utviklingen i den internasjonale varehandelen hadde gått i retning av opphevelse av påbud om opprinnelsesmerking. EU-domstolen har tidligere vurdert at påbud om opprinnelsesmerking, samt frivillige opprinnelsesmerkeordninger i offentlig regi, hindrer handel over landegrensene og vil være i strid med Romatraktatens bestemmelser. Det ble derfor konkludert med at de daværende forskriftene om merking av lærvarer, tekstilvarer og klær var i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
Vi har således i dag ikke noe regelverk om opprinnelsesmerking av tekstilprodukter. Det er en hjemmel i forbrukermerkeloven § 3 til å kunne gi forskrifter om at varen eller dens emballasje skal forsynes med merking som gir opplysninger om varens opprinnelsesland, men det er ikke gitt forskrifter med hjemmel i denne bestemmelsen.
Selv om det ikke er noe krav til å merke varer med opprinnelsesland, herunder bunader, kan næringsdrivende frivillig merke varene med opprinnelsesland. Slik merking må imidlertid være korrekt for ikke å rammes av forbrukermerkeloven og markedsføringsloven, som har bestemmelser om forbud mot uriktige og villedende opplysninger om varen.