Skriftlig spørsmål fra Geir Adelsten Iversen (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1650 (2017-2018)
Innlevert: 24.05.2018
Sendt: 24.05.2018
Besvart: 30.05.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Geir Adelsten Iversen (Sp)

Spørsmål

Geir Adelsten Iversen (Sp): Hva har statsråden gjort for å få ned ørnebestanden på steder hvor ørn gjør stor skade på rein og vil statsråden sørge for at rovdyrpresset blir redusert framover, særlig når det gjelder havørn og kongeørn?

Begrunnelse

Langs hele kysten av Finnmark er det en stor økning av havørn. Folk ser daglig ørn i bygdene og mange innbyggere på tettstedene langs kysten har mistet kjæledyr og spesielt katter som er tatt av havørn.
Jeg bor på kysten av vest Finnmark og opplever daglig å se havørn. På en tur mellom Hasvik og Sørvær som er 4 mil teller vi ofte et 10 - 20 havørn.
Reinen er nå kommet til kysten og kalvinga er godt i gang. I går fikk jeg kjennskap til en dyretragedie hvor ei havørn prøvde å ta en nyfødt kalv og simla kjempet for å unngå dette. Denne hendelsen ble filmet av folk som var i nærheten. En reineier opplevde å miste mange nyfødte kalver i løpet av et par dager og dette er slik det er. De fleste reineiere opplever at de mister nyfødte kalver på grunn av at det har vært en stor økning av antall havørner langs kysten.
Det har vært spurt om dette med for mye ørn tidligere, men det ser ikke ut til at denne problemstillingen blir tatt på alvor.
Reineier har lov til å skyte ørn om en tar ørna mens den dreper kalv. Reineier har da bevisbyrden og risikerer å bli håndtert som miljøkriminell hvis ikke bevisene holder mål.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Stortinget har fastsatt et bestandsmål for kongeørn på 850 – 1200 hekkende par. Dette tilsvarer omtrent så mange kongeørnpar det er plass til i Norge, eller en såkalt mettet bestand. Populasjonen har vært stabil over flere år, og er godt innenfor bestandsmålsintervallet. Det er altså ikke aktuelt med noen større reduksjon av kongeørnbestanden.
I kongeørnbestanden finnes også et større antall unge ikke-etablerte individer, som står klare til å ta over ledige områder. Dette betyr at skadefelling av en eller flere kongeørn kan ha en svært kortvarig effekt.
Eksisterende kunnskap kan tyde på at det kun er enkelte individer av kongeørn som gjør stor skade på husdyr og tamrein. Et tilfeldig uttak av kongeørn kan dermed ha svært liten eller ingen tapsreduserende effekt. Derfor rettes skadefelling mot de individer som gjør stor skade. Det er også uklart i hvor stor grad andre bakenforliggende årsaker kan medføre større tap i enkelte områder, slik som eksempelvis sykdommer og beiteforhold.
Det er behov for økt kunnskap om kongeørnas rolle i dette og hvordan andre faktorer spiller inn. Dette mener jeg det er viktig å gjøre noe med. Det er derfor startet opp videre forskning på Fosen i Trøndelag, og tilsvarende skal også igangsettes i Troms. Jeg håper reindrifta stiller seg positive til å delta i et slikt prosjekt, og at vi kan finne mest mulig effektive løsninger for både å bevare kongeørnbestanden og redusere tapene av beitedyr.
Det er ikke dokumentert at havørn gjør skade på tamrein i Norge, og havørn er dermed heller ikke ansett å være noen særlig utfordring. Samtidig er det enkelte som mener at havørn likevel kan ha betydning for skadeomfanget, særlig fordi havørn kan konkurrere bort kongeørn fra sine bytter og dermed gjøre at kongeørn tar flere dyr. En reduksjon av havørnbestanden slik representanten Iversen etterlyser ser jeg ikke som aktuelt, men havørn vil bli inkludert i den videre forskningen på dette området.