Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1975 (2017-2018)
Innlevert: 29.06.2018
Sendt: 02.07.2018
Besvart: 09.07.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Mener statsråden at det er urimelig for foreldre som sitter våken nattevakt for sine uhelbredelige barn å be om fire timer søvn på dagtid, og hvilke initiativ vil statsråden ta for å sikre verdige forhold for foreldre i slike ekstreme situasjoner?

Begrunnelse

Pleiepenger for foreldre med alvor syke barn skal dekke tapt arbeidsinntekt slik at foreldrene har mulighet til å passe barna. Fordi pleiepengene erstatter ordinær inntekt avkortes de dersom barnet får annet tilsyn med tanken om at foreldrene bruker denne tiden på inntektsbringende arbeid.
Denne uken fikk vi høre om at Nav Nordstrand nekter å gi full utbetaling av pleiepenger til en alenemor med et barn med infantil neuroaxonal dystrofi. Dette er en sjelden, uhelbredelig sykdom hvor man mister motoriske og mentale ferdigheter over tid. Barnet har ikke evne til å bevege seg, ernæres gjennom gastronomi og trenger døgnkontinuerlig tilsyn. Moren sitter våken nattevakt for barnet, men får hjelp gjennom BPA-ordningen og avløsning fra barnehage slik at hun får fire timer søvn på dagtid.
Med dagens regler for avkortning får hun bare utbetalt 50 pst. pleiepenger.
23. Mars spurte undertegnede om Nav burde ha muligheten til å utøve skjønn og gi full utbetaling av pleiepenger i tilfeller hvor det blir praktisk umulig for foreldre å ha inntektsgivende arbeid. Da svarte statsråden at det ikke var grunnlag for å gjøre endringer i reglene om gradering av pleiepenger for å hindre "urimelig forskjellsbehandling".

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Pårørende står for nesten halvparten av de samlede omsorgsoppgavene som ytes til brukerne i dag. De er dermed en viktig ressurs både for sine nærmeste og for helse- og omsorgstjenestene. Fra 1. oktober 2017 ble helse- og omsorgstjenesteloven og folketrygdloven endret. En ny bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven samlet og tydeliggjorde kommunens ansvar overfor dem som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Kommunen skal tilby nødvendig pårørendestøtte i form av avlastning, omsorgsstønad, opplæring og veiledning. Lovendringen medførte at kommunen fikk en tydeligere plikt til å foreta en selvstendig vurdering av pårørendes behov og fatte vedtak om tiltak. Retten til pleiepenger fra folketrygden ble betydelige utvidet. Tidligere krav om livstruende eller annen svært alvorlig sykdom ble fjernet, slik at krevende skjønnsvilkår falt bort. Barn med varig sykdom som tidligere ikke var omfattet fordi de ikke oppfylte alvorlighetskravet ble dermed inkludert i ordningen, dersom de trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.
Representanten har stilt spørsmål om endring i gradering av pleiepenger når barnet har tilsyn av andre.
Pleiepenger skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for en yrkesaktiv person når et barn har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, og personen derfor må være borte fra arbeidet. Foreldre kan motta pleiepenger når de har kontinuerlig tilsyn og pleie av det syke barnet. Foreldre har ikke krav på pleiepenger for den tiden pleieoppgavene utføres av andre - for eksempel skole, barnehage osv. Ved etablerte tilsyns- og avlastningsordninger deler av dagen, eller enkelte dager i uken, kan pleiepenger graderes. I dag kan de graderes fra 100 prosent ned til 20 prosent etter folketrygdloven § 9-11. Ytelsen graderes ned for hver time barnet har tilsyn av andre, målt mot en normalarbeidsuke på 37,5 timer.
Folketrygdlovens ansvar for å bistå foreldre til syke barn med store pleiebehov er i all hovedsak knyttet til lovfestete rettigheter til økonomisk kompensasjon gjennom pleiepenger og hjelpestønad. Kommunens ansvar knytter seg i all hovedsak til tjenester som skal bistå og avlaste pårørende som utøver omsorg for sine nærmeste. I tillegg har kommunen ansvar for å sørge for nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen.
Pleiepenger er som tidligere nevnt utelukkende en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av tilsynet og pleien av barnet og ikke en lønn for pleie. Ordningen alene løser ikke den krevende livssituasjonen foreldre med syke barn har. Her må de kommunale tjenestene og kommunal omsorgsstønad sammen med statlige ytelser som hjelpestønad bidra. Foreldre med alvorlig syke barn er en sårbar gruppe, og det er viktig å sikre disse best mulig bistand - enten det er den statlige pleiepengeordningen og/eller kommunale tjenester eller ordninger som er løsningen i det enkelte tilfellet. Dette er også bakgrunnen for at denne regjeringen la fram forslag om å utvide pleiepengeordningen og å endre helse- og omsorgstjenesteloven.