Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:2233 (2017-2018)
Innlevert: 10.09.2018
Sendt: 10.09.2018
Besvart: 17.09.2018 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Er det statsrådens syn at det i dag foregår unødvendig rapportering ved bruk av legemidler, hva vil han i så fall gjøre med det, og hvordan vil han sørge for at kravene til rapportering har legitimitet hos helsepersonellet?

Begrunnelse

NRK.no hadde 30.august en sak med overskriften

«Lege sendte rent vrøvl til Statens legemiddelverk uten at noen reagerte». Overlegen saken handler om har den siste tiden sendt inn skjemaer der man har begrunnet resept/rekvisisjon for legemiddel uten markedsføringstillatelse med blant annet «til substitusjon av fosfatmangel hos muldvarp», «til behandling av kvalme vannbøfler» og «mot hjerneødem hos rødspette».

Bakgrunnen for en slik rapportering virker å være frustrasjon over et rapporteringskrav som tar mye tid og som oppfattes som lite meningsfullt. Man bør unngå unødvendig rapportering i helsevesenet, men samtidig bør kravene til rapportering, også når det gjelder bruk av legemidler, ha legitimitet og følges opp hos helsepersonellet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Ordningen med godkjenningsfritak gjør det mulig for helsepersonell å bruke legemidler som ikke markedsføres i Norge, når dette er nødvendig av medisinske grunner. Denne ordningen er viktig for å sikre norske pasienter tilgang til et bredt utvalg av legemidler. Mange søknader gjelder eldre legemidler som er godkjent i andre europeiske land, men der produsenten av ulike årsaker har valgt ikke å søke om markedsføringstillatelse i Norge.
Statens legemiddelverk har tidligere i år sett nærmere på bruken av legemidler uten norsk markedsføringstillatelse i perioden januar - oktober 2017. Hovedfunnet er at ordningen med godkjenningsfritak fungerer etter hensikten, men Legemiddelverket ser også at det finnes muligheter for å effektivisere og forbedre ordningen.
Jeg vil med bakgrunn i Legemiddelverkets gjennomgang se nærmere på hvilke tiltak som kan gjøres innenfor gjeldende regelverk, samt om det er behov for endringer i regelverket, for å forenkle søknadsprosesser mv. for legemidler uten markedsføringstillatelse. Jeg er også kjent med at Legemiddelverket har tatt initiativ til et møte med overlegen det vises til, samt andre representanter fra helseforetak og sykehusapotek, for å diskutere hvordan sykehuset kan ivareta intensjonen i regelverket og samtidig unngå at leger må fylle ut proforma-søknader.
Samtidig vil jeg presisere at ved bruk av legemidler uten markedsføringstillatelse tar forskriver på seg et særskilt ansvar for at bruken er forsvarlig. Jeg forventer også at de enkelte helseforetak og avdelinger har gode og effektive rutiner for registrering og utlevering av uregistrerte legemidler som brukes i sykehus.