Per Espen Stoknes (MDG): Borgerstyrt/Brukerstyrt personlig assistanse(BPA)ble rettighetsfestet i 2015. En stor del av målgruppen for BPA får fortsatt ikke et fullverdig tilbud. Helseminister Bent Høie ba i februar 2017 kommunene følge opp rettighetsfestingen av BPA på en bedre måte. Lite bedring har skjedd og stortingsflertallet vil ikke finansiere BPA over folketrygden sammen med andre rettighetsbaserte ordninger.
Hva vil regjeringen gjøre for å sikre hele BPA målgruppen raskt får sine rettigheter oppfylt?
Begrunnelse
Rettighetsfestingen av Borger-/brukerstyrt personlig assistanse (BPA) trådte i kraft 01.01.15. BPA er ment som et frihetsverktøy som skal bidra til at borgere med assistansebehov, på lik linje med øvrige innbyggere, får mulighet til å leve et selvstendig og aktivt liv. Et viktig poeng med BPA er at det er borgeren med assistansebehov som selv styrer når, hvor, til hva og av hvem assistansen skal utføres. Det er personen med assistansebehovet (eller en annen tillitsperson/nærstående) som er arbeidsleder i sin egen ordning. BPA bidrar til at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan ta utdanning, komme seg inn i arbeidslivet og stå i jobben, fylle sin rolle i relasjon med venner og familie og engasjere seg i lokalsamfunnet og i organisasjonslivet.
Rettighetsfestingen skulle sikre at mennesker med funksjonsnedsettelser som trenger mer enn 25 timer assistanse i uka, og er under 67 år, BPA. Det ble beregnet at 14 500 personer var i denne gruppa i 2015. Det er fremdeles få som er klar over, og/eller benytter seg av denne ordningen. En stor del av målgruppen opplever sågar at de ikke har tilgang til et fullverdig BPA-tilbud i kommunen. Dette til tross for at rettighetsfestingen skulle være et viktig bidrag til likeverd, likestilling og deltakelse i samfunnet. Det er i dag 316 flere personer som har BPA enn da rettigheten trådte i kraft 1. januar 2015. Det tilsvarer 3300 personer med BPA totalt. Norge har forpliktet seg gjennom FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter. Konvensjonens sier blant annet:
”dersom mennesker med nedsatt funksjonsevne kan nytte sine menneskerettigheter og grunnleggende friheter fullt ut, og kan delta fullt ut i samfunnslivet, vil det gi dem en sterkere følelse av tilhørighet, og vil bringe den menneskelige, sosiale og økonomiske utviklingen av samfunnet, og bekjempelsen av fattigdom, et betydelig steg framover”.
13.6.18 stemte Stortingsflertallet ned et forslag om å flytte BPA ordningen over til Nav, med finansiering gjennom folketrygden. SV, Rødt og MDG stemte for. I dag ligger BPA-ordningen under Helse- og omsorgsdepartementet, og det er opp til hver enkelt kommune å tolke regelverket. Dette fører til at ordningen gjerne likestilles med hjemmebaserte kommunale helse- og omsorgstjenester, og at tjenestetilbudet er svært forskjellig fra kommune til kommune. Dette er svært problematisk for brukere av ordningen. Ulikhetene i kommunene setter store begrensninger på den sosiale mobiliteten som øvrige innbyggere har. Folk som flytter til en ny kommune for å studere eller fordi de har fått seg jobb, opplever å miste eller få redusert det tilbudet de har hatt i kommunen de flyttet i fra. I saksbehandlingsperioden opplever noen også å miste assistansen helt.
Det er i dag en motsetning i intensjonen med rettighetsfestingen på den ene siden, og plasseringen i helse- og omsorgslovgivingen på den andre. Kommunenes saksbehandlere må støtte seg på to sett lovverk som står mot hverandre. Det kan være noe av årsaken til at det har kommet inn 411 rettighetsklager til fylkesmennene fra personer som er uenig i kommunen sitt vedtak om BPA. I tillegg er det kommet inn 295 henvendelser til pasient- og brukerombudene fra personer som trenger bistand i BPA-saker.