Skriftlig spørsmål fra Per Espen Stoknes (MDG) til helseministeren

Dokument nr. 15:2334 (2017-2018)
Innlevert: 21.09.2018
Sendt: 24.09.2018
Rette vedkommende: Eldre- og folkehelseministeren
Besvart: 01.10.2018 av eldre- og folkehelseministeren Åse Michaelsen

Per Espen Stoknes (MDG)

Spørsmål

Per Espen Stoknes (MDG): Borgerstyrt/Brukerstyrt personlig assistanse(BPA)ble rettighetsfestet i 2015. En stor del av målgruppen for BPA får fortsatt ikke et fullverdig tilbud. Helseminister Bent Høie ba i februar 2017 kommunene følge opp rettighetsfestingen av BPA på en bedre måte. Lite bedring har skjedd og stortingsflertallet vil ikke finansiere BPA over folketrygden sammen med andre rettighetsbaserte ordninger.
Hva vil regjeringen gjøre for å sikre hele BPA målgruppen raskt får sine rettigheter oppfylt?

Begrunnelse

Rettighetsfestingen av Borger-/brukerstyrt personlig assistanse (BPA) trådte i kraft 01.01.15. BPA er ment som et frihetsverktøy som skal bidra til at borgere med assistansebehov, på lik linje med øvrige innbyggere, får mulighet til å leve et selvstendig og aktivt liv. Et viktig poeng med BPA er at det er borgeren med assistansebehov som selv styrer når, hvor, til hva og av hvem assistansen skal utføres. Det er personen med assistansebehovet (eller en annen tillitsperson/nærstående) som er arbeidsleder i sin egen ordning. BPA bidrar til at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan ta utdanning, komme seg inn i arbeidslivet og stå i jobben, fylle sin rolle i relasjon med venner og familie og engasjere seg i lokalsamfunnet og i organisasjonslivet.

Rettighetsfestingen skulle sikre at mennesker med funksjonsnedsettelser som trenger mer enn 25 timer assistanse i uka, og er under 67 år, BPA. Det ble beregnet at 14 500 personer var i denne gruppa i 2015. Det er fremdeles få som er klar over, og/eller benytter seg av denne ordningen. En stor del av målgruppen opplever sågar at de ikke har tilgang til et fullverdig BPA-tilbud i kommunen. Dette til tross for at rettighetsfestingen skulle være et viktig bidrag til likeverd, likestilling og deltakelse i samfunnet. Det er i dag 316 flere personer som har BPA enn da rettigheten trådte i kraft 1. januar 2015. Det tilsvarer 3300 personer med BPA totalt. Norge har forpliktet seg gjennom FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter. Konvensjonens sier blant annet:

”dersom mennesker med nedsatt funksjonsevne kan nytte sine menneskerettigheter og grunnleggende friheter fullt ut, og kan delta fullt ut i samfunnslivet, vil det gi dem en sterkere følelse av tilhørighet, og vil bringe den menneskelige, sosiale og økonomiske utviklingen av samfunnet, og bekjempelsen av fattigdom, et betydelig steg framover”.

13.6.18 stemte Stortingsflertallet ned et forslag om å flytte BPA ordningen over til Nav, med finansiering gjennom folketrygden. SV, Rødt og MDG stemte for. I dag ligger BPA-ordningen under Helse- og omsorgsdepartementet, og det er opp til hver enkelt kommune å tolke regelverket. Dette fører til at ordningen gjerne likestilles med hjemmebaserte kommunale helse- og omsorgstjenester, og at tjenestetilbudet er svært forskjellig fra kommune til kommune. Dette er svært problematisk for brukere av ordningen. Ulikhetene i kommunene setter store begrensninger på den sosiale mobiliteten som øvrige innbyggere har. Folk som flytter til en ny kommune for å studere eller fordi de har fått seg jobb, opplever å miste eller få redusert det tilbudet de har hatt i kommunen de flyttet i fra. I saksbehandlingsperioden opplever noen også å miste assistansen helt.

Det er i dag en motsetning i intensjonen med rettighetsfestingen på den ene siden, og plasseringen i helse- og omsorgslovgivingen på den andre. Kommunenes saksbehandlere må støtte seg på to sett lovverk som står mot hverandre. Det kan være noe av årsaken til at det har kommet inn 411 rettighetsklager til fylkesmennene fra personer som er uenig i kommunen sitt vedtak om BPA. I tillegg er det kommet inn 295 henvendelser til pasient- og brukerombudene fra personer som trenger bistand i BPA-saker.

Åse Michaelsen (FrP)

Svar

Åse Michaelsen: Brukerstyrt personlig assistanse er et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand. For personer i denne situasjonen betyr BPA mye for muligheten til yrkesdeltakelse, utdanning og et aktivt og selvstendig liv. Regjeringen valgte derfor tidlig å rettighetsfeste BPA for å sikre mennesker med stort behov for praktisk bistand en større mulighet til å ta ansvar for eget liv og egen velferd.

Samtidig med rettighetsfestingen av BPA fikk vi også igangsatt en følgeevaluering av denne ordningen. Evalueringen trekker veksler på om lag to års erfaringer, og sier dermed noe om tendenser i etterkant av rettighetsfestingen.

I korte trekk kan nevnes at evalueringen viser en lavere vekst i antall BPA-brukere enn antatt. Dette kan dels skyldes manglende informasjon og tilrettelegging fra kommunenes side, men også at færre brukere enn antatt velger denne form for organisering. De fleste brukerne i evalueringen var fornøyde med BPA-ordningen, men opplever det som krevende å være arbeidsleder. Flere brukere ønsker seg fremdeles flere timer, selv om evalueringen viser at det gjennomsnittlige totale uketimeantallet per kommune er signifikant høyere etter rettighetsfestingen. Målet om en mer lik praksis i kommunene synes ikke å være nådd gjennom rettighetsfestingen. Dette skyldes, ifølge evaluator, primært at enkelte kommuner velger å legge seg på en mer romslig linje enn hva loven krever. Lokale tilpasninger og dermed variasjoner i ordningen er i praksis til fordel for noen brukere.

I tillegg til følgeevalueringen har jeg fått overlevert flere rapporter og innspill knyttet til videre utvikling av BPA. Her har både Norges Handikapforbund, KS og Uloba kommet med sine bidrag. Jeg er glad for at mange er opptatt av, og kommer med forslag til, hvordan ordningen bør innrettes for å sikre det beste for brukerne.

Av Jeløy-plattformen fremgår at Regjeringen vil sikre at ordningen med BPA fungerer etter hensikten. Desto mer kunnskap vi har om ordningen, desto bedre grunnlag har vi for å ta gode avgjørelser. Eventuelle endringer av organiseringen brukerstyrt personlig assistanse vil utløse krevende og komplekse problemstillinger. Jeg foretar nå en samlet vurdering av evalueringer, rapporter og innspill som har kommet inn fra blant annet ulike interesse- og brukerorganisasjoner.