Skriftlig spørsmål fra Tom Kalsås (A) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:176 (2018-2019)
Innlevert: 18.10.2018
Sendt: 18.10.2018
Besvart: 24.10.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Tom Kalsås (A)

Spørsmål

Tom Kalsås (A): Er regjeringen kjent med at ABE-reformen går ut over domstolenes kjernevirksomhet, og at dette medfører økt saksbehandlingstid, økte restanser, svekket rettssikkerhet og dårligere arbeidsmiljø?

Begrunnelse

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 står det at saksbehandlingstiden for straffesaker i domstolene er økende. Flere domstolledere opplyser at regjeringens ABE-reform, med årlige innsparingskrav, er årsaken til den økte saksbehandlingstiden. Dette da kostnader til lønn og lokaler utgjør det aller meste av budsjettet til domstolene, som medfører at kutt i antall ansatte er den eneste måten å nå regjeringens innsparingskrav.
I Stavanger tingrett har ABE-reformen medført at en siden 2016 har mistet tre av fem dommerfullmektiger. Dette utgjør tre dømmende årsverk. Samtidig har en måtte redusere antall saksbehandlere med 1,5 årsverk. I Jæren tingrett er situasjonen tilsvarende. Her har en redusert fra 12 til 10 dømmende årsverk, ved at en har mistet to av fire dommerfullmektiger.
Til tross for disse reduksjonene i antall ansatte, ligger ingen av de to domstolene an til å klare innsparingskravet for 2018. Med to og en halv måned igjen av 2018, gjenstår det for Stavanger tingretts del, fortsatt innsparinger på cirka 1,6 millioner kroner av et samlet innsparingskrav for 2018 på cirka 3 millioner kroner.
ABE-reformen og reduksjonen i antall årsverk går ut over domstolenes kjernevirksomhet, og fører til økt saksbehandlingstid og økte restanser. Dette svekker rettssikkerheten. Økt saksbehandlingstid medfører blant annet at fornærmede og tiltalte, også i alvorlige saker, må vente lenger på en avgjørelse. Det sier seg selv at dette kan være en stor belastning for involverte parter. Samtidig kan lang saksbehandlingstid føre til at tiltalte får redusert straff. Både Stavanger tingrett og Jæren tingrett har den siste tiden opplevd å måtte utsette saker, den ene en alvorlig straffesak om skatteunndragelse, på grunn av dommermangel.
Også "brukerne" av domstolene har merket seg den negative utviklingen. Dette kommer til uttrykk i en kronikk i Stavanger Aftenblad den 16. oktober 2018, skrevet av advokat Kristoffer Lerum. Han skriver blant annet følgende:

"Vi har allerede både i Jæren og i Gulating lagmannsrett opplevd at saker er blitt utsatt «grunnet dommermangel», noe som viser at rettssikkerheten allerede er svekket."

En annen negativ konsekvens av at antallet ansatte reduseres, er at de samme oppgavene må fordeles på færre personer. Dette fører til økt arbeidsbelastning på den enkelte ansatte, og flere domstoler melder allerede at regjerings innsparingskrav gjennom ABE-reformen har hatt negativ påvirkning på arbeidsmiljøet.
Til tross for disse negative virkningene av ABE-reformen, og at flere domstoler fortsatt ikke er i mål med innsparingskravene for 2018, foreslår regjeringen nye innsparingskrav for 2019. Jæren tingrett regner med et akkumulert innsparingskrav for 2019 på 1,9 millioner kroner. Nye innsparingskrav vil sannsynligvis bare øke de negative virkningene. Flere domstolledere anslår at den økte saksbehandlingstiden og de økte restansene en har sett til nå bare er begynnelsen, og dette vil forverre seg i tråd med ytterligere innsparingskrav.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Driftsbudsjettet til domstolene er redusert med totalt 66 mill. kroner som følge av ABE-reformen som trådte i kraft i 2015. I samme periode har domstolene fått 69,4 mill. kroner til økt kapasitet. I tillegg har Regjeringen gjennomført tidenes digitaliseringssatsing i domstolene, med prosjektet Digitale domstoler. Siden 2014 er det bevilget totalt 235 mill. kroner til IKT-prosjekter i domstolene.
Siden 2015 er restansene (beholdningen) i de fleste sakstyper redusert, både i tingretten og lagmannsretten. I perioden fra 2015 til første halvdel av 2018 har gjennomsnittlig saksbehandlingstid i tingrettene vært relativt stabil i både sivile saker og straffesaker. Antall tingretter som er utenfor ett eller flere av Stortingets mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid har likevel økt fra 27 tingretter i 2016 til 29 i 2017. Dette skjer til tross for lavere saksinngang i både sivile saker og straffesaker i 2017. Per i dag vet vi ikke om nedgangen er et brudd med en flerårig trend med økt saksinngang eller uttrykk for årlig variasjon. Det vil departementet se nærmere på. Når det gjelder lagmannsrettene har det fra 2015 til 2017 vært en økning i saksbehandlingstiden i både sivile saker og straffesaker. Lagmannsrettene har imidlertid i første halvdel av 2018 opplevd en liten nedgang i saksbehandlingstiden for både sivile saker og straffesaker sammenlignet med første halvdel av 2017.
I budsjettforslaget for 2019 foreslår Regjeringen å redusere driftsutgiftene til domstolene med om lag 13 mill. kroner i 2019, som følge av ABE-reformen. Regjeringen foreslår ikke andre kutt i domstolene i statsbudsjettet for 2019. Regjeringen foreslår derimot flere satsinger i budsjettet for 2019. Regjeringen foreslår å øke driftsbudsjettet til domstolene med 13 mill. kroner til utskiftning av teknisk utstyr. Midler til teknisk utstyr var høyest rangert i innspillet fra Domstoladministrasjonen til statsbudsjettet for 2019. Regjeringen foreslår å øke kapasiteten ytterligere med 8 mill. kroner til utredere i Borgarting lagmannsrett. Regjeringen foreslår også å videreføre satsingen på Digitale domstoler med ytterligere 40 mill. kroner. I tillegg foreslår Regjeringen at domstolene får beholde gevinstene fra Digitale domstoler og avvikling av juryordningen, som tilsammen er anslått å være 26 mill. kroner.
Regjeringens budsjettforslag vil derfor i sum bedre driftssituasjonen til domstolene i 2019.
Det er viktig for folk sin rettsikkerhet at saksbehandlingen i domstolene ikke blir for lang. Regjeringen har derfor satt i gang flere tiltak for å effektivisere og modernisere domstolene slik at de blir godt rustet for framtiden. Regjeringen vil bl.a. se nærmere på domstolstrukturen og departementet jobber aktivt med regelverksendringer som kan bidra til en mer effektiv utnyttelse av domstolenes ressurser. Jeg minner også om at Regjeringen har satt ned et utvalg (Domstolkommisjonen), som skal utrede hvordan domstolene bør være organisert for å være best mulig rustet til å ivareta forventninger om effektivitet og kvalitet.