Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:265 (2018-2019)
Innlevert: 31.10.2018
Sendt: 01.11.2018
Besvart: 09.11.2018 av helseminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): EU holder på å vedta en ny forordning som kan begrense forskrivningsretten til fiskehelsebiologer. Norge valgte på 90-tallet å lage en helt egen profesjon for veterinærmedisin innen fisk. UiB og UiT har siden tilbudt denne 5-års-utdanningen. Det er en prestisje utdanning som er attraktiv både i næring og forskning. Men som følge av forslaget om å ta fra dem autorisasjonen vil de miste grunnlaget for yrkeskarrieren og næringen vil bli svekket.
Hva gjør regjeringen for å sikre videreføring av dagens forskrivningsrett?

Begrunnelse

Bakgrunnen for EU-forordningen er god. Målet er å begrense antibiotika bruk innen matproduksjon ved å begrense forskrivningsretten til veterinærer. Norge har som følge av stor satsing på havbruk utviklet en egen profesjon rettet mot veterinærmedisin innen fisk. Dette er en særordning i Norge. Veterinærer har kun en fordypning i veterinærmedisin rettet mot fisk.
Utdanningstilbudet ble utviklet på 90-tallet. Det er et 5 års studium. UiB tar opp ca. 25 studenter hvert år og UiT litt færre. Utdanningstilbudet utgjør en sentral del av forskningsmiljøet ved UiB og UiT.
Den foreslåtte endringen i forskrivningsretten vil gjøre utdanningen mindre attraktiv for næringslivet og ramme yrkeskarrierer til alle de som har utdannet seg til fiskehelsebiolog og alle de som nå studerer og satset på en utdanning i god tro med hensyn til fremtidig yrkesvalgs muligheter.
Havbruksnæringen har et stort behov for fiskehelsebiologer med forskrivningsrett selv om antibiotika bruken i Norge er svært lav i denne næringen. Har de valget med å tilsette en med forskrivningsrett vil veterinær bli foretrukket dersom Norge ikke får til et unntak for vår særordning med fiskehelsebiolog.
Norge har dessverre i mange saker gjort en for dårlig jobb for å sikre våre interesser. Det må ikke skje i denne saken. Senior kommunikasjonsrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet Elisabeth Johansen uttaler i kyst.no at forordningen skal sluttbehandles i Rådet i EU trolig i november. Det er fortsatt mulighet for å sikre at fiskehelsebiologer fortsatt får samme forskrivningsrett som de har hatt frem til nå.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Først vil jeg si at det fra myndighetenes sin side er klart at fiskehelsebiologutdanning og veterinærutdanningen er likestilte når det gjelder fiskehelse. Dette fremgår også eksplisitt av dyrehelsepersonelloven, og denne likestillingen har ligget til grunn siden fiskehelsebiologutdanningen ble etablert. EUs arbeid knyttet til en regulering av forskrivningsretten for dyrehelsepersonell virker ikke inn på norske myndigheters holdning og syn på dette.
EU-kommisjonen fremmet forslag til ny forordning om veterinære legemidler i september 2014. Hovedformålet med et nytt regelverk for veterinære legemidler er å øke tilgjengeligheten av veterinære legemidler, effektivisere godkjenningsordningene, stimulere til økt konkurranseevne, innovasjon og innføre tiltak mot antimikrobiell resistens.
Regelverket om veterinære legemidler er svært omfattende og inneholder flere tema som er viktig for norske interesser. Av den grunn gikk norske myndigheter tidlig inn i saken og arbeidet aktivt inn mot EU-kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet. Dette ble gjort både muntlig og skriftlig. Jeg har selv tatt opp norske innspill og innvendinger knyttet til regelverket overfor EUs helsekommisær og overlevert skriftlig innspill. Fiskehelsebiologers forskrivningsrett har hele tiden ligget fast i Norges innspill.
Fiskehelsebiologers forskrivningsrett for antibiotika var ivaretatt både i forslaget fra EU-kommisjonen og i innstillingen fra Europaparlamentet. Utfordringen i denne saken er at det er gjort endringer i de såkalte triologforhandlingene mellom EU-kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet, hvor Norge som EØS-land ikke har adgang. Norge har muntlig og skriftlig lagt frem sine synspunkter for medlemmene i Rådet, men Rådets behandling og møter er lukket for oss.
De beslutningene som treffes i Rådet er i stor grad av politisk karakter. Forordningen om veterinære legemidler er del av EUs regelverk for å følge opp mange av tiltakene i handlingsplanen mot antibiotikaresistens som ble lagt fram av EU-kommisjonen i juni 2017. Store deler av diskusjonene for å komme til enighet mellom EU-kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet har derfor vært knyttet til antibiotikaresistens og da særlig ønsket om redusert bruk av antibiotika til dyr. EU har ønsket tiltak mot antibiotikaresistens som skal gjelde på tvers av unionen med minimalt av unntak for nasjonale forhold for på den måten å nå mål i handlingsplanen mot antibiotikaresistens.
Ny forordning om veterinære legemidler forventes vedtatt av Rådet i slutten november. Dette er imidlertid kun en formell vedtakelse. Innholdet i forordningen er det enighet om mellom EU-kommisjonen, EU-parlamentet og Rådet etter endte triologforhandlinger. Lovgiverkompetansen i EU er imidlertid delt mellom EU-parlamentet og Rådet. Etter at Europaparlamentet vedtok forordningen 25. oktober 2018 gjenstår en formell vedtakelse av Rådet. Det er derfor ingen mulighet for å påvirke innholdet i forordningen nå.
Fra vedtakelse i Rådet vil det være en tre års overgangsperiode før regelverket får anvendelse i EU. Etter vedtakelse starter prosessen med å innlemme forordningen i EØS-avtalen. Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet gjennomgå forordningen om veterinære legemidler for å få en totaloversikt over innholdet, konsekvensene og mulighetene, i dette ligger også reguleringen av fiskehelsebiologers rett til å forskrive antibiotika.