Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:859 (2018-2019)
Innlevert: 31.01.2019
Sendt: 31.01.2019
Besvart: 07.02.2019 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): I forbindelse med vedtaket om å innføre ATW på alle nybygg i UH-sektoren har undertegnede følgende spørsmål:
Hvorfor har ikke regjeringen brukt de etablerte fagmiljøene i Norge til å utrede spørsmålet om ny arealbruk i staten og er ministeren uroet over at forskere og arbeidstilsynet hevder at forskningsresultater er blitt manipulert og tilbakeholdt i denne saken?

Begrunnelse

For å spare areal, miljø og økonomi innfører KMD/Statsbygg aktivitetsbaserte kontorplasser (ABW) der ansatte skal bytte arbeidssted tilpasset den aktiviteten de til enhver tid utfører. Det betyr for 75 % av de ansatte "free seating" og "clear desk". Tanken er at arbeidstakerne skal veksle mellom egnede arbeidsstasjoner og forlate dem rene og ryddige.
KMD har brukt konsulenter for implementeringen av ABW og der er blitt gjort et faglig og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag for risikovurderingene, inkludert inneklima, helse og arbeidsmiljø. Det er på bakgrunn av dette arbeidet at KMD har fastsatt en arealramme på 23m2 pr ansatt på alle nye statlige kontorbygg.
Det pågår per i dag prosesser der alle nybygg i UH-sektoren skal basere seg på prinsippet om aktivitetsbaserte arbeidsplasser.
Mange i UH sektoren er dermed sterkt berørt og veldig opptatt av dette spørsmålet. Og signalene jeg har fått er at mange av de ansatte er veldig negative til prosessen og kunnskapsgrunnlaget for hvordan arealrammen er fastsatt.
Videre har arbeidstilsynet reagert sterkt på at ikke de eller andre offentlige organer er ikke konsultert. I bladet Fri Fagbevegelse 21.12.18 uttaler en overlege seg og sier at arealnormen bryter med bestemmelser i dagens arbeidsmiljølov.
Til slutt vil jeg vise til Helserådet 12. okt. 2018. i en lang artikkel bestrides kunnskapsgrunnlaget og mener disse er blitt manipulert av konsulentselskapet som har utredet spørsmålet for regjeringen.
Etter å ha lest disse grundige tilbakemeldingene er jeg nødt til å spørre meg om det er klokt å innføre prinsippet om aktivitetsbaserte arbeidsplasser i Universitets- og høyskolesektoren i lys av hva forskningen faktisk viser om konsekvenser i form av produktivitetstap og dårligere arbeidsmiljø, når regjeringen ønsker å heve kvaliteten på både utdanning og forskning.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Innledningsvis vil jeg påpeke at det ikke er gjort noe vedtak om å innføre aktivitetsbasert arbeidsplassutforming (activitybased workplace, ABW) i forbindelse med planlegging og bygging av nye universitets- og høyskolebygg og heller ikke for statlige bygg generelt.

Mye av det representanten refererer til gjelder utformingen av nytt regjeringskvartal og grunnlaget for arealnormen. Det er kommunal- og moderniseringsministeren som er ansvarlig for arbeidet med nytt regjeringskvartal og arealnormen. Eventuelle spørsmål om dette prosjektet må derfor rettes til kommunal- og moderniseringsministeren.

Ved planlegging av nye bygg i UH-sektoren forholder Kunnskapsdepartementet seg til de krav som er fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i rundskriv H-2/16 om normer for energi- og arealbruk for statlige bygg. I rundskrivet er det fastsatt følgende om arealkrav:



"For framtidige statlige kontorlokaler og for kontordelen i bygg til virksomheter med arealkrevende formål fastsettes en arealnorm på 23 kvm. BTA per ansatt. Dersom det er behov for å gå utover normen, må dette begrunnes særskilt i funksjonsbeskrivelsen".



Dette gir nødvendig fleksibilitet i arealnormen. Arealnormen skal kun gjelde ved statlige byggeprosjekter og ikke ved leie av private kontorbygg. De fleste bygg i UH-sektoren er formålsbygg. Det innebærer at byggene har spesialfunksjoner som for eksempel laboratorier, øvingsrom, undervisningsrom. Disse romfunksjonene er ikke omfattet av arealnormen.

I Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor fra KMD heter det blant annet:



"Som ledd i arbeidet med nye lokaler eller endringer i eksisterende lokaler, bør det også vurderes behov for endringer i arbeidsplassutforming som følge av nye arbeidsformer."



Jeg forutsetter at institusjonene tar hensyn til dette i planleggingen av nye bygg basert på kunnskap om hva som bidrar til å støtte moderne forsknings- og undervisningsformer.

I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (Meld. St. 4 (2018-2019)) forutsetter regjeringen at UH-bygg skal legge til rette for kvalitet i utdanning og forskning, og for bærekraft og miljø. Effektiv bruk av arealer er viktig i alle sektorer, for å oppnå samfunnsøkonomisk nytte og redusere miljøbelastning. Areal er en dyr ressurs. Det er ønskelig at arealene utnyttes på en optimal måte enten det gjelder undervisningsarealer, spesialarealer eller kontorarealer.